Ansatte på snekkerverksteder, trevarefabrikker, trehusindustrien og lignende eksponeres for trestøv ved trebearbeiding.
Slike arbeidsplasser er unntatt forbudet om resirkulering av luft, som er satt for å unngå oppkonsentrering av skadelige stoffer i arbeidsatmosfæren. Dette til tross for at eksponering for trestøv er forbundet med økt risiko for lunge-, nese- og bihulekreft, samt andre luftveissykdommer, som astma, kronisk bronkitt og rhino-konjunktivitt.
Unntaket er foreslått fjernet, men siden dette vil ha store økonomiske konsekvenser for bedrifter som resirkulerer oppvarmet luft vinterstid, er det i stedet blitt fokusert på at arbeidsplassene skal måle støvnivået, og at det så lenge de holder seg innenfor grenseverdiene, er tilstrekkelig for å overholde kravet om forsvarlig eksponeringsnivå.
En systematisk kartlegging av trestøveksponeringen blant ansatte i byggenæringen pågår med mål om å oppnå representative og sammenlignbare målinger som er nødvendig for å si noe sikkert om eksponeringsforskjeller i bedrifter med og uten resirkulering av luft.
Målet med prosjektet
STAMI skal i dette prosjektet fremskaffe mer detaljert kunnskap om eksponering ved trebearbeiding, blant annet hvilke komponenter som finnes i støvet og størrelsesfordeling av støvpartiklene, noe som ikke kan leses ut av eksponeringsnivå for trestøv basert på vekt.
Siden små partikler deponerer dypere i lungene enn store partikler, men veier mindre, vil størrelsesfordelingen av støvpartiklene gi viktig informasjon om helserisiko uavhengig av vekt.
Komponenter i trestøvet, slik som harpikssyrer, endotoksin, sopp og bakterier, samt flyktige forbindelser, som monoterpener, aldehyder og total VOC er kjent for å kunne gi helseplager som irritasjoner i øyne og hud, respiratoriske plager som astma, bronkitt, hoste, pusteproblemer, redusert lungefunksjon og inflammasjon i nesa. Imidlertid er ikke innholdet av disse komponentene i trestøv konstant eller alltid relatert til støvvekt.
Grunnlag for tiltak og grenseverdier
Økt kunnskap om forekomsten av disse komponentene i trestøv vil kunne forbedre grunnlaget for vurdering av hvorvidt ventilasjon og luftfiltrering er effektive i forhold til alle helserelevante komponenter og partikkelstørrelser, og dermed også for vurdering av helserisiko ved bearbeiding av trevirke.
Det blir følgelig også viktig å vurdere hvorvidt de eksisterende grenseverdiene for trestøv er akseptable også i forhold til helserisikoen representert av komponenter i støvet som ikke er direkte relatert til støvvekt. Støvet og dets innholds potensiale til å skape oksidativt stress og inflammasjon skal testes i cellemodeller i laboratoriet og vil gi informasjon om effekt-mekanismer som kan være viktig ved risikovurderingene.
Samarbeidspartnere: Boligprodusentenes forening, Norske Trevarer, Arbeidstilsynet
Økonomisk bidragsyter: Byggenæringens Landsforening (BNL)