Prosjektet har kartlagt hva ansatte i trevareindustrien puster inn: trestøv, harpikssyrer, flyktige forbindelser, sopp og bakterier. Vi har også undersøkt hvordan resirkulering og befukting av luft påvirker eksponeringen.
Bakgrunn:
Trestøv kan gi kreft i nese og bihuler og luftveissykdommer som astma og kronisk bronkitt. Likevel er trevareindustrien unntatt fra forbudet mot resirkulering av luft, fordi mange bedrifter resirkulerer oppvarmet luft om vinteren. I stedet skal bedriftene måle støvnivået og holde seg under grenseverdiene. Men støvmengden sier ikke hva støvet inneholder, og flere av stoffene i støvet kan gi helseplager uavhengig av hvor mye støv det er.
Hva fant vi?
Lave støvnivåer, men store forskjeller. Vi målte i 23 bedrifter vinterstid (2019–2023). Gjennomsnittlig eksponering for trestøv lå under grenseverdiene, men varierte mye mellom bedriftene.
Resirkulering har både fordeler og ulemper. Med resirkulering var det 95 prosent mindre monoterpener (flyktige stoffer fra treet) i lufta, men 2–5 ganger mer mikroorganismer. Effekten på trestøv var avhengig av hva bedriften produserte: noen fikk mer støv, andre mindre.
Befukting gir mindre støv, men mer av andre stoffer. Med befukting var det 59 prosent mindre støv, men omtrent ni ganger mer monoterpener og inntil 64 prosent mer mikroorganismer. Dette er også de første publiserte målingene av harpikssyrer i trevareindustrien.
Hvilke sopp og bakterier?
Nivåene av sopp og bakterier var lave. For å se hvilke mikroorganismer som var til stede, analyserte vi DNA fra 60 luftprøver fra 26 arbeidere i seks bedrifter. Soppene var for det meste stilksporesopp, blant annet råtesopp og gjærsopp. Bakteriene kom både fra mennesker og fra miljøet. Det som betydde mest, var hvilken bedrift prøvene kom fra. I én bedrift dominerte for eksempel én enkelt råtesopp. Sopp og bakterier fulgte ulike mønstre: sammensetningen av sopp var annerledes i bedrifter med resirkulering, mens antallet ulike bakterier var høyest i bedriften som bearbeidet harde treslag som eik og bøk. Vi fant også kjente allergifremkallende sopper og mikroorganismer som under visse forhold kan gi sykdom.
Studien omfattet bare seks bedrifter, og ventilasjon, produksjonstype og treslag henger tett sammen med hvilken bedrift det gjelder. Resultatene viser derfor sammenhenger, ikke årsaker.
Hva betyr resultatene?
Resirkulering og befukting er verken entydig gode eller dårlige løsninger i forhold til eksponering. Et tiltak kan redusere én eksponering og samtidig øke en annen, og virkningen avhenger av hva som produseres. Å måle støvmengde alene gir derfor ikke et fullstendig bilde av helserisikoen. Resultatene gir et bedre grunnlag for å vurdere ventilasjon og befukting, og for å vurdere om grenseverdiene for trestøv tar hensyn til det som finnes i støvet.
Samarbeidspartnere: Vi takker Morten Meyer fra Boligprodusentenes Forening og Halvard Høilund-Kaupang fra Norske Trevarer som har vært bindeledd mellom STAMI og de deltakende bedriftene i
prosjektperioden, samt arrangert befaring for STAMI. Vi takker også Anne Marie Lund Eikrem i Arbeidstilsynet for
innspill og bidrag i prosjektet.
Økonomisk bidragsyter: Byggenæringens Landsforening (BNL) via sitt IA-program