Bakgrunn
Første byggetrinn i nytt regjeringskvartal skal etter planen stå ferdig våren 2026. Flyttingen innebærer en endring i kontorkonsept der mange går fra cellekontorer eller faste plasser i åpent kontorlandskap til aktivitetsbaserte kontorer (ABK). ABK innebærer et kontorkonsept uten faste plasser der lokalet er delt inn i ulike soner tilpasset ulike arbeidsoppgaver og -preferanser. Overgangen til ABK representerer en omfattende endrings- og omstillingsprosess for ledere og medarbeidere, da det ikke bare betyr at de fysiske omgivelsene byttes ut; arbeidsforhold og arbeidsmåter vil også endres.
Kunnskapsstatus
ABK kan ha mange fordeler. De er arealbesparende og bidrar dermed til å redusere både driftskostnader og klimafotavtrykk. De kan også gjøre det lettere for virksomheten å tilpasse kontorlokalene til en hybrid arbeidshverdag og andre organisatoriske endringer. Gjennom at ansatte kan velge plass utfra oppgaver og preferanser, vil ABK i teorien kunne fungere bedre enn åpne kontorlandskap med faste plasser. Et mål er også å stimulere til mer og bedre samhandling mellom ansatte og på tvers av organisatoriske enheter.
Tidligere forskning peker imidlertid på flere mulige arbeidsmiljøutfordringer ved delte og åpne kontorløsninger, også ABK. I tillegg er ABK forbundet med noen unike problemstillinger som ikke ennå er fullt ut forstått i forskningen. Selv om fritt plassvalg er tenkt å fremme ansattes opplevelse av å være selvstyrte i arbeidet, viser det seg at mange velger omtrent samme plass hver dag og flytter lite på seg i løpet av arbeidsdagen. Det å ikke ha fast kontorplass kan også oppleves som uvant og stressende for enkelte. Dette er utfordringer som må løses for at ABK skal fungere etter hensikten.
Dette prosjektet
Dette prosjektet vil undersøke hvordan ABK påvirker en rekke sentrale utfall, deriblant jobbengasjement, organisasjonstilhørighet, jobbprestasjon, samhandling, sykefravær og turnover. Prosjektet tar også sikte på å undersøke faktorer som kan ha betydning for hvordan ABK slår ut i praksis, deriblant kontorsituasjon før flytting, faktorer knyttet til den organisatoriske endringsprosessen, ansattes forventinger til ABK og hvordan de nye lokalene brukes.
Prosjektet utnytter et naturlig eksperiment som oppstår som følge av at det nye regjeringskvartalet er delt inn i ulike byggetrinn, der om lag halvparten av departementsfelleskapet flytter i første byggetrinn og de resterende i senere byggetrinn. Dette skaper en mulighet for å sammenligne ansatte i departementene som flytter først (eksperimentgruppe) med de som flytter senere (kontrollgruppe).
Prosjektet vil frembringe verdifull kunnskap for departementene som deltar i prosjektet og for andre virksomheter som innfører ABK. Resultatene kan på sikt bidra til en mer kunnskapsbasert tilnærming til kontorarbeidsplasser i norsk og internasjonalt arbeidsliv. Prosjektet er balansert med hensyn til partene i arbeidslivet, der et viktig mål er å frembringe kunnskap om faktorer som påvirker hvordan man lykkes med ABK.
Eksterne samarbeidspartnere:
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Forsker Ann Sophie Lauterbach, Technische Universität Dresden, Tyskland