Det viser en ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Hørselstap er en av de vanligste formene for funksjonsnedsettelse i dagens samfunn. Mennesker med hørselsnedsettelse som står i jobb, kan oppleve vansker med blant annet muntlig kommunikasjon og sterk tretthet etter jobb.
− Andelen av mennesker med hørselstap blant sysselsatte i Norge har hittil ikke vært kjent. Funnene våre viser at hørselstap er vanlig blant folk i arbeid, og at det gjelder 5,8 prosent av de sysselsatte, forteller STAMI-stipendiat Astrid Ytrehus Jørgensen, førsteforfatter på studien som evaluerer sysselsetting og arbeidsytelse blant hørselshemmede.
Data fra HUNT
Forskerne har brukt data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og SSB til å undersøke dette. I tillegg har de undersøkt om risikoen for å havne utenfor arbeidslivet er større hos mennesker med hørselstap.
− I studien finner vi at det er høyere risiko for å falle utenfor arbeidslivet blant folk med hørselstap sammenlignet med de med normal hørsel. Samtidig ser vi at denne sammenhengen er blitt svakere i løpet av de siste 20 årene, sier Ytrehus Jørgensen.
I tillegg fant forskerne at det ikke finnes noen sammenheng mellom det å ha hørselstap og et dårligere samhold blant kolleger.
Førsteforfatteren beskriver studien som et positivt bidrag til kunnskap rundt hørselstap og arbeidslivet, selv om det fortsatt er behov for videre forskning på emnet og tilrettelegging for hørselstap på arbeidsplasser.
Eldrebølgen gir økende utfordring
Den kommende eldrebølgen vil føre til at antallet mennesker med hørselstap i samfunnet øker de neste tiårene. Tidligere litteratur har vist at folk med hørselstap opplever lavere sysselsettingsrater. Resultatene av denne store populasjonsstudien bidrar til evidensbasen for dette.
Ytrehus Jørgensen er tydelig på at bevissthet rundt hørselstap på jobb er viktig.
− Økt kunnskap om hørselstap i arbeidslivet gir viktig informasjon til arbeidsgivere og offentlige beslutningstakere når det gjelder planlegging av støttende tiltak mot hørselsnedsettelse på arbeidsplasser, som for eksempel forbedring av akustikk på kontorer, endring av organiseringen av møterom og hørselsstøttende teknologi, sier Ytrehus Jørgensen.
Det ble gjort hørselsmålinger med rentoneaudiometri i HUNT2 (1996-1998) og i HUNT4 (2017-2019). Forskerne koblet dataene fra HUNT med data om arbeidsstatus fra SSB for å se på risikoen for falle utenfor arbeidslivet hos de med hørselstap sammenlignet med mennesker med normal hørsel og om dette hadde forandret seg i løpet av de 20 årene mellom de to HUNT-undersøkelsene. Studien inkluderte 38 603 personer fra HUNT2 og 19 614 fra HUNT4. For å undersøke hvor stor andelen av mennesker med hørselstap i arbeidslivet er, brukte forskerne data fra HUNT 4. I tillegg brukte de spørreskjemadata fra HUNT for å vurdere samhold blant kollegaer for de med og uten hørselstap.