Dette er faktorer som er kjent for å kunne øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Og hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken i verden.
I Norge jobber rundt 290 000, eller 11 prosent av yrkesaktive, om natten. Mange studier har vist at skiftarbeid, og spesielt nattarbeid, er forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og høyt blodtrykk.
Men hva skjer egentlig i kroppen som kan forklare denne økte risikoen?
I en omfattende kunnskapsoppsummering har forskere, deriblant flere fra STAMI, samlet og analysert resultater fra 81 studier med til sammen flere hundre tusen deltakere.
– Målet var å undersøke hvordan nattarbeid påvirker noen biologiske markører som er kjent for å være tidlige tegn på økt risiko for hjerte- og karsykdom, sier STAMI-forsker Johanna Samulin-Erdem, som har ledet gjennomgangen.
Høyere nivå av betennelsesmarkører
Et av de tydeligste funnene er at nattarbeidere har høyere nivåer av betennelsesmarkører i blodet, spesielt økte nivåer av CRP og hvite blodceller.
– Slike markører tyder på en vedvarende betennelsestilstand, som vi vet spiller en sentral rolle i utviklingen av åreforkalkning. Når blodårene over tid utsettes for denne typen betennelse, kan det bidra til oppbygging av plakk i åreveggen og økt risiko for blodpropp, påpeker overlege Karl-Christian Nordby, som er en av forfatterne av gjennomgangen.
Flere av studiene antydet en såkalt dose-respons-effekt: Jo flere år eller jo høyere intensitet av nattarbeid, desto høyere nivåer av enkelte betennelsesmarkører. Funn av dose-respons-effekt styrker generelt mistanken om en sammenheng.
«Det gode kolesterolet» lavere
Blodfettverdier, som triglyserider og kolesterol, sier noe om risikoen for hjerte- og karsykdom. HDL-kolesterol bidrar til å transportere kolesterol bort fra blodårene og beskytter mot åreforkalkning. Lave nivåer av HDL kan derfor øke risikoen for hjerte- og karsykdom.
Forskerne undersøkte også blodfettverdier i gjennomgangen. Her de fant de at nivået av HDL-kolesterol – ofte kalt «det gode kolesterolet» – var lavere hos nattarbeidere.
Påvirker hjertets elektriske system
Et annet viktig funn var endringer i hjertets elektriske rytme, målt som forlengede QTc-intervall på EKG-målinger blant nattarbeidere.
– QTc er et mål på hvor lang tid hjertemuskelcellene bruker på å lade seg opp mellom hvert slag. Forlengelse av dette intervallet kan være forbundet med økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser, forklarer Samulin-Erdem.
Datagjennomgangen inkluderte også en stor befolkningsstudie som viste økt risiko for atrieflimmer blant personer som jobbet natt over lang tid. Risikoen økte både med antall år i nattarbeid og med hvor mange netter per måned de jobbet.
Mulige årsaksmekanismer
Forskerne peker særlig på forstyrrelser i døgnrytmen som en mulig forklaring på sammenhengen mellom nattarbeid og hjerte- og karsykdom.
Kroppens sentrale klokke styrer blant annet hormonbalanse, stoffskifte, betennelsesreaksjoner og regulering av hjertefunksjon. Når vi jobber om natten, er signalene fra klokken at disse funksjonene nå må gå over til dagfunksjon, og den biologiske rytmen kommer i ubalanse.
Ved nattarbeid kan i tillegg livsstilsfaktorer, som for eksempel mindre fysisk aktivitet og dårliger kosthold spille negativt inn.
Hva betyr det i praksis?
Samlet viser forskningen at nattarbeid kan påvirke enkelte markører for hjerte- og karsykdom.
Den sterkeste dokumentasjonen finnes for økt betennelsesaktivitet, lavere nivåer av HDL-kolesterol og endringer i hjertets elektriske aktivitet. Disse markørene er dermed spesielt nyttige når man vil følge med på hvordan nattarbeid påvirker hjertet og blodårene.
─ Når samfunnet er avhengig av døgnkontinuerlig arbeid, blir utfordringen å organisere arbeidet på en måte som i minst mulig grad gir negative helseeffekter hos arbeidstakerne, påpeker Samulin-Erdem.