Nyhet

Motstridende krav i jobben - spiller det noen rolle?

Rollekonflikt handler ikke om å ha altfor mye å gjøre på jobb, men om motstridende krav til arbeidet du skal utføre. Dette kan være krav som stilles fra ledelsen eller krav som kommer fra din egen samvittighet. Begge deler kan gi helseproblemer.

Av Emma Therese Hansen

Denne artikkelen er også publisert i magasinet Arbeid og helse 2017.
Her kan du laste ned Arbeid og helse, eller få magasinet gratis tilsendt.

Foto: Calias Photo, Eirik Linder Aspelund

Et mye brukt eksempel for å forklare hva en rollekonflikt kan være, stammer fra hjemmesykepleien. Tenk deg at du er en sykepleier som kommer hjem til en pasient for å gi medisiner, men så oppdager du at kjøleskapet er tomt. Hva gjør du? Skal du kun gi medisiner og dra videre til neste pasient mens du håper at noen andre fyller opp kjøleskapet? Eller skal du dra ut oghandle mat og dermed komme for sent til neste pasient?

Rollen som arbeidstaker og rollen som medmenneske kan komme i konflikt. Siden dette dreier seg om behovene til et annet menneske, vil dette trolig kjennes ekstra belastende for sykepleieren. Hvem vil vel ikke være et godt medmenneske?

Mange opplever rollekonflikt

Læreryrket og bygg- og anleggsbransjen er andre eksempler på bransjer der rollekonflikter kan oppstå. Som lærer har du blant annet plikt til å gi hver elev individuelt tilpasset opplæring. Hvis det i en klasse finnes mange elever som krever ekstra oppmerksomhet, kan det gå ut over dem som henger med faglig. Kravet om at alle skal følges opp – noe læreren antakelig ønsker, men ikke har tilstrekkelige ressurser til – kan føre til at læreren ikke får gjort jobben sin slik han eller hun mener den bør gjøres.

I bygg- og anleggsbransjen kan forsinkelser i et prosjekt gjøre at de ansatte får beskjed om å jobbe i høyt tempo. I en slik situasjon kan kravene til å rekke tidsfristen være uforenlig med kravene til kvalitet og sikkerhet. Rollekonflikter kan oppstå i et hvilket som helst yrke, og disse eksemplene viser hvordan de kan oppstå i høyst forskjellige yrker.

Annet enn arbeidsmengde

Jobbkrav assosieres kanskje ofte med det å ha mye å gjøre. Rollekonflikt handler imidlertid ikke nødvendigvis om arbeidsmengde.

– Rollekonflikt handler om å møte forskjellige krav i arbeidet som ikke lar seg forene med hverandre. Det handler om innholdet i oppgavene, og ikke først og fremst om å ha for mye å gjøre. Det kan selvsagt hende at det å ha for mye å gjøre fører til at rollekonflikt oppstår, for eksempel ved at man ikke får tid til å gjøre alt på best mulig måte – men rollekonflikt kan også oppstå uten at man har for mye å gjøre, hvis kravene til forskjellige arbeidsoppgaver står i strid med hverandre, forklarer Jan Olav Christensen og Live Bakke Finne, forskere ved avdeling for arbeidspsykologi og –fysiologi ved STAMI.

Psykisk og fysisk helserisiko

Mye av forskningen på jobbkrav og arbeidshelse har handlet om tidspress og arbeidsmengde – å ha for mye å gjøre og for liten tid til å få det gjort. Når mediene skriver om «jobbstress», er det gjerne disse sidene ved arbeidet det dreier seg om. Nyere forskning viser imidlertid at rollekonflikt kan ha større innflytelse på helse og fravær enn arbeidsmengde og krav til høyt tempo i jobben.

– Rollekonflikt er vist å være en risikofaktor for både psykisk helse, som symptomer på angst og depresjon, og muskelskjelettplager.Dette er de to største diagno-segruppene bak langtidssykefravær i Norge. Rollekonflikt har også innflytelse på arbeidsevne, det vil si opplevelsen av funksjonsnivå i jobben, sykefravær og uførhet, sier Bakke Finne.

Kun føleri?

Man kan kanskje få inntrykk av at rollekonflikt bare handler om følelser og dårlig samvittighet som oppstår hos arbeidstakeren selv. Dette avviser Christensen og Bakke Finne.

– Rollekonflikt kan påvirke arbeidstakeres følelser og samvittighet i stor grad. Men det handler like mye om arbeidets organisering og innhold som de følelsene disse betingelsene kan medføre hos den enkelte arbeidstaker, sier Christensen.

Forskerne viser til en av studiene ved STAMI som understreker at opplevelsen av rollekonflikt i stor grad er felles for ansatte i samme organisasjonsenhet.

– I denne studien ble det funnet at i avdelinger hvor det er gjennomgående høyere nivåer av rollekonflikt enn i andre avdelinger, er det også flere som har psykiske plager, det vil si symptomer på angst og depresjon, og et lavere nivå av positive følelser.

Gjelder begge kjønn

I 2013 oppga 8,8 prosent, noe som tilsvarer rundt 223 000 sysselsatte, at de opplever høy grad av rollekonflikt i arbeidet.

Både kvinner (10 %) og menn (8 %) opplever dette. Flere enn 15 prosent blant vernepleiere og sosialarbeidere, politi og vakt, grunnskolelærere og mennesker som arbeider i kommunikasjonsyrker, og sykepleiere og ledere innenfor utdanning og helse rapporterer om høy grad av rollekonflikt på jobb. (Kilde: Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø, NOA)

Selv om det ikke er gjort noen studier på hvorfor disse arbeidstakerne opplever mer rollekonflikt enn andre, har arbeidsoppgavene i flere av disse yrkesgruppene noen fellestrekk, påpeker Live Bakke Finne:

– De har arbeidsoppgaver som handler om ivaretakelse og oppfølging av mennesker. Samtidig må de forholde seg til krav fra ledere som skal ivareta interessene til institusjonen og myndighetskrav i ulik grad. Det kan være at ansatte i disse yrkesgruppene ofte opplever motstridende krav mellom det å levere tjenester av god faglig kvalitet til sine klienter og krav til effektivisering, høyt tempo og ulike former for rapportering fra institusjonen.

Flest unge arbeidstakere

Rollekonflikt er mest utbredt i aldersgruppen 25–34 år hos begge kjønn. Dette kan skyldes flere forhold.

– Dette er ikke noe vi har studert, men man kan anta at denne aldersgruppen ofte er de yngste og minst erfarne på en arbeidsplass og at de gjerne befinner seg nederst i hierarkiet. Dette gjør at de kanskje i større grad enn de som er eldre må forholde seg til flere ledd av ledere over seg og dermed er mer «utsatt» for motstridende forespørsler fra flere overordnede.

Mange i denne aldergruppen er dessuten nyutdannede og det kan dermed være motstridende krav mellom hva de har lært gjennom utdannelsen og hvordan oppgavene faktisk løses og håndteres i arbeidslivet. Det er for eksempel ikke alltid at kun faglige hensyn bør tas. Kanskje må man gjøre ting man mener burde vært gjort annerledes. Det kan også dreie seg om manglende opplæring og dermed en opplevelse av å motta oppgaver uten tilstrekkelige hjelpemidler og ressurser til å fullføre dem.

Noen rollekonflikter må man leve med

I noen typer jobber kan rollekonflikt være en «iboende» del av arbeidet, og noe som er vanskelig å fjerne eller redusere. Et eksempel kan være fra embetsverket som til enhver tid skal iverksette den sittende regjeringens politikk. Selv om den enkelte ansatte kan være uenig i utførelsen av en oppgave på faglig eller personlig grunnlag, og sånn sett opplever en rollekonflikt, er han eller hun samtidig klar over at dette er situasjoner som kan oppstå i denne typen arbeid.

– Forventningsavklaring er et viktig stikkord i situasjoner hvor rollekonflikt kan være en iboende del av arbeidet. Hvis de ansatte opplever at de må gjøre ting de mener de ikke bør gjøre eller de må gjøre det på en måte de ikke synes er riktig eller hensiktsmessig, bør arbeidsgiver definere oppgavene bedre slik at arbeidstaker er klar over hvorfor ting må gjøres på akkurat denne måten, sier Jan Olav Christensen og Live Finne Bakke.

STAMIs generelle råd til ledere og ansatte som avdekker høy grad av rollekonflikt er at man i samarbeid forsøker å finne ut hvilke konkrete situasjoner i arbeidet det dreier seg om.

– Ved å diskutere dette i fellesskap bør det være mulig å konkretisere hva som ligger bak en høy skår på rollekonflikt. Når de konkrete situasjonene er identifisert, kan tiltak for å redusere rollekonflikt utvikles. Det er samtidig viktig å legge en plan for oppfølging og evaluering av tiltakene. Dette er generelle råd og det er viktig å understreke at det kan være omstendigheter i den enkelte virksomhet som gjør at dette bør håndteres på en annen måte, presiserer Bakke Finne.


Hva er rollekonflikt?

Rollekonflikt handler om opplevelsen av å møte ulike krav i arbeidet som ikke lar seg forene. Det handler ikke først og fremt om å ha for mye å gjøre, men om innholdet i de kravene man må forholde seg til. Når man i forskning på arbeidsmiljø snakker om betydningen av balanse mellom krav (i form av tidspress og arbeidsmengde) og kontroll (for eksempel kontroll over avgjørelser og variasjon i arbeidet) inngår også rollekonflikt under «krav», men det er mindre forskning som har sett på dette aspektet alene og hvilken betydning det har for helse.

Typiske helseplager

Rollekonflikter øker risikoen for psykiske helseproblemer, og for muskel- og skjelettplager. Studier de siste ti årene har vist at rollekonflikter på jobben gir risiko for muskel- og skjelett-plager i nakke og rygg og for hodepine. Enkelte studier har også funnet sammenhenger mellom rollekonflikt og nedsatt jobbtilfredshet, utbrenthet og psykiske plager. Rollekonflikt er identifisert som en risikofaktor for sykefravær.Rollekonflikt ble vist å være den enkeltfaktoren blant de faktorene som ble undersøkt som ga høyest risiko for symptomer på angst og depresjon ifølge en studie gjort av STAMI.

Andre artikler knyttet til Organisatoriske forhold og Psykososiale forhold

  • Organisatoriske endringer øker risikoen for psykiske plager hos ansatte

    Større organisatoriske endringer er stadig økende i både privat og offentlig sektor. I en ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt har forskere funnet en økt forekomst av psykiske helseplager hos ansatte i bedrifter som har gjennomgått organisasjonsendringer. Psykiske plager er en viktig årsak til produktivitetstap, sykefravær og uførhet i det norske arbeidslivet. Funnene kan gi svar på hvorfor endringer i bedrifter ofte ikke fører til økt lønnsomhet.

  • Vold og mobbing øker risikoen for psykosomatiske plager hos sykepleiere

    Mer enn hver fjerde palestinske sykepleier på Vestbredden har vært utsatt for ulike former aggresjon på jobben, viser ny studie. Studien viser at å være utsatt for vold og mobbing øker risikoen for å utvikle psykosomatiske symptomer.

  • Kva er effekten av tilsyn og rettleiing frå Arbeidstilsynet?

    I kva grad tilsyn og rettleiing frå Arbeidstilsynet faktisk fører til at færre vert eksponert for helseskadelege faktorar i arbeidsmiljøet, og om tilsyn førebygger andre helseutfall enn arbeidsskadar, veit ein til no lite om. STAMI starter derfor opp eit forskingsprosjekt med mål om å avdekke effektane av Arbeidstilsynet sine verkemiddel. Forskingsprosjektet kan gi svar som kan gjere etaten meir effektiv i å førebygge arbeidsrelaterte helseskadar i Noreg.

  • STAMI-TV: Hva er sammenhengen mellom psykososiale arbeidsforhold, søvn og fysiske plager

    Selv om vi vet at psykososiale arbeidsforhold kan påvirke søvn og fysiske plager, vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. Hvordan påvirker faktorene hverandre, og hva kan gjøres med problemene som oppstår? Se opptaket fra frokostseminaret med Jolien Vleeshouwers hvor hun presenterer funn fra sin doktoravhandling.

  • Mobbing i arbeidslivet fra 1989 til i dag

    Mobbing er et betydelig problem i både norsk og internasjonalt arbeidsliv. Går vi bare 30 år tilbake i tid, fantes det ikke vitenskapelig forskning på temaet. Siden da har mobbing i arbeidslivet som forskningsfelt vokst kraftig over hele verden. Likevel er det mangler i forskningen som kan bidra til at man kan håndtere problemene. I en nylig publisert artikkel fra STAMI har forskere forsøkt å oppsummere alt av eksisterende kunnskap om temaet, for å kunne presentere forslag til videre utvikling av forskningsfeltet.

  • Får vi feedback om arbeidet?

    KRONIKK / Å få tilbakemeldinger om arbeidet man utfører, er sentralt for jobbmotivasjon – og kanskje også for helsen. Helsevesenet, og ledere innen alle sektorer, må spørre seg om ansatte får optimal feedback om jobben sin.