Forskning viser at barnevernsansatte er svært utsatt for vold og trusler på jobb. Mange ansatte ser på dette som en normal og uunngåelig del av jobben.
Det finnes lite forskning på hvordan bruken av ulike målemetoder kan påvirke hva vi finner av forekomst. Det samme gjelder utfall forbundet med eksponering for vold og trusler i jobbsammenheng.
Tidligere forskning på mobbing og seksuell trakassering har nemlig vist at rapportert forekomst er svært avhengig av hvilken målemetode som brukes.
Sammenlignet ulike metoder
− I denne studien ønsket vi å undersøke hvordan bruken av to ulike målemetoder for vold og trusler påvirker både hva vi avdekker av omfang og hvordan dette videre kan påvirke hvilke sammenhenger vi finner knyttet til mentale helseutfall blant barnevernsansatte i Oslo kommune, forteller Sana Parveen. Hun er stipendiat på STAMI og førsteforfatter av studien som tar for seg de to ulike metodene.
I studien sammenlignet forskerne overordnede enkeltspørsmål om eksponering med en adferdsskala.
I adferdsskalaen ble respondentene bedt om å indikere hvor ofte de hadde vært eksponert for 15 ulike hendelser de siste seks månedene. Svarene ble gitt på en skala med seks svaralternativer fra «aldri» til «fem eller flere ganger».
Stor variasjon
Funnene fra denne studien viser stor variasjon i hva deltakerne rapporterte gjennom de ulike metodene. Ved bruk av overordnede enkeltspørsmål var det 15,4 prosent som rapporterte å ha vært utsatt for fysisk vold på jobb, mens 19,3 prosent rapporterte å ha vært utsatt for trusler.
Ved bruk av adferdsskalaen, så forskerne at forekomsten av vold og trusler strakk seg fra 4,4 prosent på det laveste, til 65,7 prosent på det høyeste.
En videre sammenligning av disse metodene avdekket et høyt nivå av falske negative svar ved bruk av enkeltspørsmålene.
− Her så vi at hele 62,2 prosent av de som i utgangspunktet hadde svart nei når de svarte på de overordnede enkeltspørsmålene, faktisk oppga å ha vært eksponert en til to ganger når de svarte på adferdsskalaen. Dette funnet indikerer derfor at det kan være store mørketall på forekomst av vold og trusler blant barnevernsansatte dersom vi kun belager oss på estimert forekomst fra slike overordnede enkeltspørsmål, forklarer Parveen.
Gjennom adferdsskalaen kom det også frem at de handlingene som ansatte i barnevernet er mest utsatt for, er direkte og indirekte former for trusler. Vold og trusler der et objekt var involvert, var det de rapporterte minst om.
Sammenheng med mentale helseutfall
Analyser basert på enkeltspørsmålene viste at eksponering for vold og trusler i ulik grad var assosiert med symptomer på angst, depresjon og post-traumatisk stress.
Analyser basert på adferdsskalaen derimot, var konsekvent tydelig på at selv det å være eksponert for vold og trusler én til to ganger var nok til å øke de ansattes nivåer av symptomer på angst og depresjon.
− Samlet sett viser studien vår at enhver ansatt i barnevernet som utsettes for vold eller trusler på jobb, står i fare for økte nivåer av symptomer på angst og depresjon. Det gjelder uavhengig av hvor sjeldent de er utsatt, sier Parveen.
Når det gjelder symptomer på posttraumatisk stress fant forskerne først en økning av symptomnivåer etter eksponering én til to ganger. I tillegg fant de en ytterligere økning i symptomnivåer for de som hadde vært eksponert tre eller flere ganger.
− Dette viser at hyppigheten av vold og trusler også er viktig å undersøke, understreker Parveen.
Mulig underestimering
Hun mener disse funnene, kombinert med forskjellene i forekomstene fra de ulike målemetodene, understreker den mulige underestimeringen som forekommer.
Videre understreker hun at når mer enn 60 prosent av tilfellene går urapportert, er det sannsynlig at det er et høyere antall ansatte som opplever økte nivåer på angst, depresjon og post-traumatisk stress, enn det man ville antatt fra kartlegginger basert på enkeltspørsmål.
− Dersom disse økte symptomnivåene ikke adresseres eller forebygges på en skikkelig måte, kan det føre til økte nivåer av både sykefravær og sykmeldinger. Det vil igjen kunne påvirke den samlede kvaliteten på de tjenestene som barnevernet leverer, påpeker Parveen.
Har praktiske implikasjoner
Samlet sett viser denne studien hvordan valg av målemetode har praktiske implikasjoner for hvor omfattende man avdekker at dette arbeidsmiljøproblemet er. Det vil igjen kunne påvirke hvordan arbeidsgiver velger å jobbe med forebygging og håndtering av vold og trusler på arbeidsplassen.
− Spesielt viktig er disse resultatene også for lignende yrker der vold og trusler forekommer hyppig, og der det blir sett på som en normal eller uunngåelig del av jobben, konkluderer Parveen.