For et og et halvt år siden stengte vi ned over natta, hasteetablerte hjemmekontoret og endret samarbeidsformene våre ved hjelp av digitale verktøy. Selvledelse og fjernledelse var plutselig dagsaktuelle begrep, og vi lærte oss å jobbe fra bilen, gjesterommet eller kjøkkenbordet.
Når samfunnet nå åpner opp igjen, stiller både arbeidsgivere og arbeidstakere seg spørsmålet om hvordan fremtidens jobbhverdag vil se ut. Behovet for kunnskap og refleksjoner om arbeidsmiljøet fremover har neppe vært større.
Hva skal vi ta med oss videre inn i fremtidens arbeidsmiljø?
Ikke dra det for langt
STAMIs direktør Pål Molander er tydelig på at dersom næringslivet klarer å legge til rette for godt arbeid gjennom god planlegging, organisering og gjennomføring av arbeidet, får vi gevinster i form av bedre helse og økt produktivitet.
− Hjemmekontor må inngå som en positiv del av miksen, så lenge bruken tilpasses virksomhetene – og vi ikke ender opp med en eneste stor hjemme-alene-fest, poengterte Molander nylig i STAMIs arrangement om arbeidslivet post korona på årets Arendalsuke.
STAMIs egen kunnskapsoppsummering på feltet viser at hjemmekontor fungerer godt hvis dosen ikke er for stor og det er frivillig.
− Hvis vi kommer dit at vi som en konsekvens av areal- og enøkbehov og samferdsel blir «beordret» på hjemmekontor tre dager i uka, dreier det seg ikke det lenger om frivillighet og fleksibilitet. Det kan føre til at hjemmekontoret likevel ikke gir positive effekter, understreker Molander.
Autonomi som konkurransefortrinn
Tillit og autonomi i har ført til at norsk arbeidsliv har hatt høy verdiskaping, god kvalitet på velferdstjenestene og høy kompetanse. En annen effekt er at ni av ti trives på jobb i Norge. Medbestemmelse og autonomi på jobb er et stort konkurransefortrinn for oss i en stadig mer globalisert verden hvor konkurransen øker. Det gir godt arbeidsmiljø og jobbtilhørighetet og bidrar til at vi står på litt ekstra på jobben.
− Men dersom arbeidstakere får full frihet, kan det fort bli slik at vi handler etter det vi som individer ønsker og glemmer at det finnes andre som har behov for oss på arbeidsplassen, både sosialt og med tanke på indirekte og direkte læring og kompetanseheving. Det kan av noen oppfattes som forstyrrende, men i sum kan det være produktivt for virksomheten, uttrykker Molander.
Det blir viktig å ha en tett dialog mellom tillitsvalgte, ledere og medarbeidere for å finne rett omfang.
Kari Sollien fra Akademikerne viser til en undersøkelse gjort blant organisasjonens medlemmer der åtte av ti svarer at de fremover ønsker mindre hjemmekontor enn under pandemien, men mer enn tidligere. Hun advarte videre mot dannelsen av a- og b-lag når det gjelder å utnytte mulighetene i de nye digitale hjelpemidlene.
− Veldig mange ønsker fleksibilitet fremover, og det vil øke produksjonen. Men mange savner også det faglige og sosiale. Dette er et dosespørsmål, sier Sollien.
Tett dialog og godt kunnskapsgrunnlag
Når alt kommer til alt er hovedårsaken med å være på jobb at bedriften du jobber i tjener penger eller – for offentlig ansatte – leverer gode velferdstjenester mener Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, og sier det må være styrende for omfanget av hjemmekontor fremover.
− Arbeidsplassen er også kameratskap, fellesskap, mulighet til å lære av andre. Undersøkelser viser at eldre arbeidstakere i større grad enn yngre foretrekker hjemmekontor, og vi kan ikke ha det slik at de eldre med all kompetansen, ikke er til stede. Det blir viktig å ha en tett dialog mellom tillitsvalgte, ledere og medarbeidere for å finne rett omfang, understreker Bratten.
Nina Melsom i NHO fremhever viktigheten av et godt kunnskapsgrunnlag når veien videre skal stakes ut.
− Det starter nå, og det er utrolig viktig at vi har med oss forskerne her, sier hun.
Julie Lødrup fra LO Stat er opptatt av å få plass bedre vern og reguleringer rundt hjemmekontor for arbeidstakere.
− På jobb har du en leder, tillitsvalgte, verneombud og sosialt samvær. Det mangler på et hjemmekontor, så her trengs det tydeligere rammer, er hennes budskap.
Hybridkontoret – litt her og litt der
Innsparing og effektivisering bidrar til at mange bedrifter nå ser ut til å rette søkelyset over mot permanente hjemmekontorløsninger. Jo større del av arbeidsstyrken som flyttes hjem, jo større innsparing. I hvert fall i teorien.
Flere store norske bedrifter spår at «hybridkontoret» blir den nye normalen etter korona. En hverdag der vi veksler mellom å være hjemme og på arbeidsplassen. Fra arbeidsgiversiden advarer både Anne-Kari Bratten og Nina Melsom mot å la areal og penger styre virksomhetene nå de skal lande på løsninger fremover.
− Vi mister både miljø og samhandling når vi ikke kan være samtidig på kontoret. Vi er tross alt på jobb for å skape noe sammen, sier Bratten.
Vi vil ikke klare å inkludere de mest sårbare dersom vi sitter hjemme.
Molander påpeker at det er forskjell på hvilke arbeidsoppgaver som egner seg for hjemmekontor og ikke. For eksempel kan de med entydige kontoroppgaver som ikke krever mye samhandling, ha en produktivitetsgevinst av å jobbe hjemmefra – selv om det også kommer med en advarsel:
− Hvis produksjonsarbeidere må være på jobb og funksjonærer sitter hjemme, kan vi få en «hjemmekontoradel». Det kan føre til gnisninger som vil svekke det norske arbeidslivet vi kjenner, der vi er på likefot, påpeker Bratten.
Kari Sollien er tydelig på at der er vanskelig å spekulere om effekter for fremtiden.
− Vi mangler kunnskap, og da må vi tilbake til den gode tradisjonen vi har i Norge med god dialog på arbeidsplassen, mens vi prøver, evaluerer og bygger kunnskapen, sier hun.
Inkludering som den del av debatten
For at velferdsstaten skal kunne opprettholde gode velferdsordninger og -tjenester er det nødvendig å ha et godt fungerende arbeidsmarked med høy grad av arbeidsinkludering. Det er også en del av hjemmekontordebatten, ifølge Molander.
− For å opprettholde velferd er arbeidsinkludering bra for alle, også næringslivet. Vi vil ikke klare å inkludere de mest sårbare dersom vi sitter hjemme. De trenger utdanning og kompetanse, og vi vet at arbeidsplassen er den viktigste arenaen for læring, understreker han.
Paneldeltakerne er også opptatt av at hjemmekontor vil kunne være en måte å tilrettelegge på for dem som er sykmeldte, i tillegg til at nærhet til arbeidsplassen er viktig i et sykefraværsløp.
Forskningen som premissleverandør
I debatten om hjemmekontor kjemper behovene til andre sektorer om oppmerksomheten. Arealbesparing, miljø- og distriktspolitikk og samferdsel er eksempler på det. Molander mener det er for få som snakker om det aller viktigste – hva som faktisk gir best arbeid.
− Det vil også gi best arbeidsmiljø! Alle snakker om kaffemaskinen, men det som skaper produktivitet og godt arbeidsmiljø, er hvordan vi jobber sammen og skaper ting sammen. Vi må klare å tenke i et litt lengre perspektiv og teste og evaluere før vi setter to streker under svaret. Forskningen vil være en god og viktig premissleverandør for hvordan vi skal innrette oss fremover.
STAMI på Arendalsuka
Mange av argumentene for fortsatt fjernarbeid etter pandemien er begrunnet i forskjellige behov, for eksempel miljø- og samferdselshensyn, distriktspolitikk eller husleiebesparelser. Mange peker også på fordeler ved økt fleksibilitet for de ansatte. Det er færre som snakker om hva som egentlig gir best arbeid. Hva gir best effektivitet og tjenester? Og hva med arbeidsmiljøet?
Kort sagt, hvordan bør vi arbeide fremover for å sikre et best mulig arbeidsliv som grunnlag for en god velferdsstat?
Disse viktige spørsmålene ble debattert mellom STAMI og partene i arbeidslivet under årets Arendalsuke.
Deltakere:
Nina Melsom fra NHO
Kari Sollien fra Akademikerne
Anne-Karin Bratten fra Spekter
Julie Lødrup fra LO
Pål Molander fra STAMI