Coronapandemien har skapt store ringvirkninger i samfunnet. Arbeidslivet har blitt snudd på hodet og antallet permitteringer, oppsigelser og organisasjonsjusteringer har skutt i været. På den andre siden jobber mange av landets ansatte på spreng for å opprettholde viktige funksjoner i samfunnet. I tillegg har mange arbeidstakere fått en helt ny jobbhverdag med hjemmekontor og de utfordringer dette medfører.
Hvordan påvirker større endringer på jobb organisasjonens arbeidsmiljø og de ansattes psykiske helse? STAMI har nylig gjort tre studier som ser på nettopp dette.
– Studiene viser at ansatte i organisasjoner som har gjennomgått eksempelvis omorganiseringer, nedbemanning og permitteringer, opplever at både arbeidsmiljø og egen psykisk helse er påvirket to år etter at endringene på jobb fant sted. Men vi fant også ut at god ledelse kan bidra til å forebygge uforutsigbarhet og usikkerhet på jobben, som igjen kan redusere psykiske påkjenninger i forbindelse med endringer, forteller Lise Fløvik, doktorgradsstipendiat ved STAMI. Studiene som er publisert er fra hennes doktorgradsarbeid.
– I lys av dagens situasjon er dette veldig interessante funn, og noe bedrifter må være bevisste på. Det er viktig at man tenker på å forebygge påkjenningene, både nå og når tilstandene vender tilbake til normalen, da det kan ha store konsekvenser for både ansattes helse, motivasjon og virksomheters produktivitet, understreker Fløvik.
Påvirker både arbeidsmiljø og ansattes psykiske helse
I den første studien i doktoravhandlingen, undersøkte doktorgradsstipendiaten Lise Fløvik og forskerne Jan Olav Christensen og Stein Knardahl, om endringer på jobb påvirket ansattes psykiske helse. De studerte effektene av organisasjonsendringer på to ulike tidspunkt: Først ett år etter at endringer var gjennomført, og så to år etter. De undersøkte også om effektene var sterkere dersom organisasjonen gjennomførte flere endringer.
– Ansatte i bedrifter som hadde gjennomgått organisatoriske endringer, både enkeltstående og gjentatte, hadde oftere angst og depresjon. Vi så også at risikoen økte ved gjentatte endringer, forklarer Fløvik.
Avhandlingens andre studie undersøkte effekten større organisasjonsendringer hadde på ulike aspekter ved arbeidsmiljøet. To år etter at slike endringer var gjennomført, fant de at ansattes vurdering av ledelse, grad av forutsigbarhet, opplevd rollekonflikt og bedriftens sosiale klima, var endret hos ansatte som hadde opplevd endringer. Også her så man at effekten var større i de bedrifter som hadde gjennomført to eller flere endringer.
God ledelse kan forebygge plager
I den tredje studien ønsket de å undersøke om ledelsesatferd kunne ha en positiv og beskyttende effekt på den psykiske helsen blant ansatte i bedrifter som hadde gått gjennom større endringer. Studien viser at visse typer lederatferd hadde en slik beskyttende effekt.
– Ansatte som rapporterte om å ha en leder som var inkluderende, rettferdig og støttende, hadde en lavere risiko for senere psykiske plager. Dette kan blant annet skyldes at disse ansatte opplever mer forutsigbarhet og trygghet på jobb, forteller Fløvik.
Morten Birkeland Nielsen, forsker ved STAMI, har forsket mye på ledelse siste årene. Han forteller at rettferdig ledelse, bemyndigende ledelse og støttende ledelse er alle forbundet med å redusere ansattes risiko for helseplager og å opprettholde deres arbeidsevne.
Flere studier har vist at denne type ledelse kan dempe negative effekter av eksponeringer på jobb. Internasjonale studier har blant annet vist at høye jobbkrav går mindre utover helsen og trivselen blant ansatte som opplever god ledelse, mens tilsvarende jobbkrav vil ha sterkere negative effekter hvis ansatte har dårlige ledere eller opplever fravær av ledelse.
– I en endringssituasjon som gjerne innebærer høye krav og stor grad av usikkerhet, har ledere dermed en ekstra viktig rolle. Ved å opptre tydelig, men samtidig rettferdig og støttende gjennom endringsfasen, vil ledere kunne gjøre endringer i virksomheten uten at dette har altfor store konsekvenser for ansatte, sier Birkeland Nielsen.
Han forklarer at rettferdig ledelse viser til om leder fordeler arbeidet og behandler ansatte rettferdig og upartisk. Bemyndigende ledelse er en form for ledelse hvor ledere oppmuntrer sine underordnede til å delta i viktige beslutninger, å uttrykke egne meninger og utvikle egne ferdigheter. Støttende ledelse handler om hvorvidt de ansatte opplever støtte og hjelp i arbeidet fra sin nærmeste leder.
Helsebringende og kostnadseffektivt å jobbe forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet
Å jobbe forebyggende med forhold i det psykososiale arbeidsmiljøet som forskning viser at har effekt, er kanskje spesielt viktig nå når hele det norske arbeidslivet er i en ekstraordinær situasjon med svært mange arbeidstakere som opplever endringer på jobb. Forskning viser at i tillegg til god ledelse, er det viktig at ansatte opplever å har klart for seg hvilke oppgaver som forventes at blir løst og hvordan (rolleklarhet), og at man har mulighet til former for sosial kontakt og støtte fra kollegaer.
I en periode der mange arbeidsplasser og arbeidstakere må tilpasse seg veldig fort, kan det naturligvis være vanskelig å jobbe forebyggende og tenke langsiktig om arbeidsmiljø. Men får man til dette, vil det ikke bare virke positivt inn på virksomheter sitt arbeidsmiljø og ansattes helse og motivasjon, men også virksomheters produktivitet og kostander for samfunnet. Et ikke-optimalt arbeidsmiljø er anslått å koste Norge så mye som 75 milliarder i året, ifølge en økonomisk analyse fra Oslo Economics som i 2018 ble utført på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet.