For å få ny kunnskap ut i praksis kreves det mer enn gode intensjoner. En ny studie viser at både ledere og medarbeidere må bidra aktivt – og at innsatsen deres påvirker hverandre gjensidig.
Studien inngår i et prosjekt initiert av av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
– Vi fant at ledere og medarbeidere gjør hverandre gode. Når den ene parten legger inn en ekstra innsats, så ser vi at det løfter den andre, og omvendt, sier Hovden Borge, som har bidratt i studien.
Toveis effekt
Studien ble gjennomført i forbindelse med innføringen av en kunnskapsbasert behandling for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i spesialisthelsetjenesten. 72 ledere og 346 terapeuter vurderte hverandres innsats i to runder, med seks måneders mellomrom.
Forskerne undersøkte to nøkkelbegreper:
Implementeringsledelse – lederens evne til å motivere, støtte og følge opp nye arbeidsmåter.
Implementeringsmedborgerskap – terapeutens vilje til å holde seg oppdatert, dele kunnskap og hjelpe kolleger underveis i endringsprosessen.
Resultatene viste en tydelig toveis effekt over tid: Ledere som fulgte opp godt, fikk medarbeidere som engasjerte seg mer. Samtidig opplevde terapeutene mer støtte fra lederen sin når de selv var aktive bidragsytere.
– Ofte blir medarbeiderne sett på som passive mottakere av ledelse. Våre funn viser at de faktisk kan være med på å forme ledernes atferd, forklarer Hovden Borge.
En positiv spiral
Analysene viser at det oppstår en form for positiv spiral. Når ledere og medarbeidere inspirerer hverandre, forsterkes gode mønstre over tid.
– Det handler om å se implementering som et samspill, ikke en enveisprosess. Vi må slutte å tenke at kun lederen er avgjørende for å få til endring, sier Hovden Borge.
Dette perspektivet gir ny innsikt i hvordan organisasjoner kan lykkes med praksisendring mer generelt. Enten det gjelder innføring av kunnskapsbasert praksis eller andre organisatoriske endringer, kan det lønne seg å investere både i lederutvikling og i å styrke medarbeidernes eierskap og engasjement.
Gode rammer gir bedre behandling
At terapeutene selv er aktive, kan ha direkte konsekvenser for pasientene. Når kollegene hjelper hverandre, øker sjansen for at den nye kunnskapen faktisk blir brukt i møtet med pasienten.
– Hvis ledere skaper gode rammer, og terapeuter tar ansvar for å bidra, kan dette gi bedre behandling for pasienter som trenger det, sier Hovden Borge.
Hun mener funnene gir grunnlag for videre forskning på hvordan slike gjensidige prosesser kan utnyttes bedre. En mulighet kan være å utvikle opplæringsprogrammer som inkluderer både ledere og terapeuter, og som bevisst legger vekt på samspillet mellom dem.