Sykdom, skade og subjektive helseplager påvirker åpenbart arbeidsevnen og muligheten for å være på jobb, men behovet for å være borte fra jobb vil ved mange tilfeller også avhenge av arbeidsplassen, arbeidsoppgavene og mulighetene for tilrettelegging. I tillegg er det en rekke andre forhold knyttet til enkeltindividet, arbeidsplassen og mer generelle samfunnsforhold som påvirker sykefraværet.

Utdanningsforskjeller i sykefravær

Yrkesaktive menn og kvinner med kun grunnskoleutdanning har tre til fire ganger høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå, sammenliknet med yrkesaktive med mer enn tre års høyskole eller universitetsutdanning.

En mulig forklaring på den tydelige sammenhengen vi ser mellom arbeidsmiljøeksponering og utdanningsforskjeller, er at yrkesaktive med kortere utdanningslengde får jobber med større belastning som gir økt risiko for plager og sykdom. De blir derfor oftere sykemeldt, og vi antar at det er arbeidseksponering som er årsak til plagene. Samtidig kan det også være slik at hvorvidt man har et høyt sykefraværsnivå eller ikke er avhengig av hva slags jobb man har og hva slags arbeidsoppgaver man utfører, hvor altså ikke arbeidseksponeringen er årsak til plagene.

Det er en betydelig sammenheng mellom selvrapportert mekanisk eksponering i jobben og økt risiko for høyt sykefraværsnivå. Et liknende mønster ser en også for visse typer potensielt belastende psykososiale arbeidsforhold, bl.a. lav grad av selvbestemmelse over arbeidssituasjonen og mindre grad av variasjon i arbeidsoppgavene. Bildet er likevel ikke entydig for alle typer psykososiale faktorer. Psykologiske jobbkrav er ofte vanligere i yrker med krav til høyere utdanning. Om en for eksempel undersøker sosial støtte på jobben som faktor, er det generelt mindre utdanningsforskjeller.

Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og sykefraværsnivå

Det er veldokumentert at psykososiale faktorer har betydning for både kroppslige og mentale helseplager, som igjen kan føre til sykefravær. Ved å ta hensyn til demografiske faktorer som kjønn, alder, utdanning og yrke – samt helse- livsstilsfaktorer og mekaniske risikofaktorer, har vi sett at de mest betydningsfulle psykososiale risikofaktorene for et høyt legemeldt sykefraværsnivå (40 dager +) var rollekonflikt, emosjonelle krav og lite støttende lederskap. Disse faktorene forklarte til sammen nærmere 15 prosent av langtidsfraværet.

Rollekonflikt oppstår når man får motstridende forespørsler fra to eller flere personer, når en kanskje mangler ressurser til å utføre oppgaven, eller når en må gjennomføre den på en annen måte enn hva en selv mener er riktig. Emosjonelle krav i jobben har i løpet av det siste tiåret fått økt oppmerksomhet. Stadig flere er sysselsatt i helse- og sosialsektoren samt i salgs- og servicesektoren, og må i sitt daglige arbeid forholde seg til sterke følelser som sorg eller sinne hos kunder, klienter eller pasienter.

Sykefravær grunnet vold eller trusler om vold

Ved å ta hensyn til alder, utdanning, helse og livsstilsfaktorer, samt mekaniske risikofaktorer som tunge løft og arbeid i fremoverbøyd stilling, har vi sett at den mest betydningsfulle risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefraværsnivå (21 dager+) blant kvinner i helse- og sosialsektoren, var vold og trusler om vold.

Det er særlig sosionomer, vernepleiere, helse- og omsorgsarbeidere og sykepleiere som er utsatt for vold og trusler om vold på arbeidsplassen. De som utsettes for vold og trusler om vold har om lag 70 prosent høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå sammenliknet med dem som ikke utsettes for vold og trusler på jobben. Tidligere studier har også vist at yrkesaktive som opplever vold og trusler om vold har høyere risiko for muskel-/skjelett- og psykiske helseplager.

I en europeisk sammenheng er vold og trusler om vold definert som en fremvoksende risikofaktor i arbeidslivet, og noe som særlig rammer kvinner. Å oppleve trygghet på arbeidsplassen, og at sikkerheten er i varetatt, vil være viktig for den enkelte og for virksomhetene det gjelder. Vold og trusler i helse- og sosialsektoren vil nok alltid forekomme, men desto viktigere er det å fokusere på vold og trusler om vold i et forebyggingsperspektiv.

Forskning viser videre at sykefraværet kan reduseres med inntil 13 prosent ved å arbeide forebyggende mot vold og trusler om vold på arbeidsplassen.

Forebygging av arbeidsrelatert sykefravær

Når sykefravær beskrives, må vi skille mellom arbeidsrelaterte helseproblemer på den ene siden og helserelaterte arbeidsproblemer på den andre siden. Det første er arbeidsfaktorer eller arbeidsforhold som forårsaker sykdom og helseplager, mens det andre er arbeidsfaktorer og arbeidsforhold som medfører at en gitt sykdom eller helseplage gjør det vanskelig å utføre jobben og dermed fører til fravær fra jobben.

Forskning ved STAMI har over flere år sett på ulike sider av sykefraværet, og sett at sykemeldingstendens eller uførhet kan gå i arv fra foreldre til barn, at individfaktorer har stor betydning, at både utdanning, vold og trusler samt ulike psykososiale faktorer spiller inn og at sykefravær også må forstås i en sammenheng som inkluderer både biologiske, psykologiske og psykososiale sammenhenger.

Både arbeidsrelaterte helseproblem og helserelaterte arbeidsproblem spiller inn. Arbeidsrelatert sykefravær kan forebygges. Ved tilrettelegging og gjennom fokus på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og på arbeidsmiljøet, kan en oppnå en solid helsegevinst hos arbeidstakerne. Det er et godt prinsipp å forebygge der potensialet for forebygging er størst.

Saken er tidligere publisert i STAMIs årsmagasin Arbeid og Helse, nr 1 2015.

Mer om Fakta om arbeidsmiljø og helse i Norge 2015