Hva er mobbing?
Mobbing på arbeidsplassen kan defineres som å være utsatt for systematiske trakasserende og krenkende handlinger over tid, og hvor den eller de som er utsatt har vanskelig for å forsvare seg mot handlingene.
Dette innebærer at den som utsettes for handlingene, opplever et skjevt maktforhold i forhold til den som utøver handlingene.
Fire forhold går ofte igjen ved tilfeller av mobbing på arbeidsplassen:
- negative handlinger – for eksempel verbale angrep, baksnakking eller sosial utestenging
- gjentakelse – ikke enkelthandlinger, men flere negative hendelser
- vedvarende – det skjer over en lengre periode
- maktubalanse – den som rammes har liten mulighet til å forsvare seg
Mobbing kan også skje digitalt, for eksempel ved å bli utelatt fra e-postkommunikasjon, ikke bli invitert til digitale møteplasser, eller bli utsatt for baksnakking via digitale kanaler.
Hvordan starter mobbing?
Mobbing på arbeidsplassen trenger ikke ha en intensjon om å skade andre. I mange tilfeller handler det ikke om ond vilje, men om konflikter eller uenigheter som utvikler seg i stadig mer alvorlig og negativ retning over tid.
Det kan begynne med en uenighet om en konkret sak, men hvor denne uenigheten etter hvert blir så sterkt forbundet med den andre personen at det blir en personkonflikt. Får en slik personkonflikt lov til å utvikle seg kan man gå så langt at man opplever utestenging, ufølsomhet og aggresjon – og til slutt bli en vedvarende negativ behandling av én person.
Når konflikten har utviklet seg til et punkt preget av aggresjon, vil mange ikke engang huske hva som utløste det hele. Det som begynte som en uenighet, har blitt til en personkonflikt – og videre til mobbing.
Dette viser hvor viktig det er å håndtere konflikter tidlig, og å ha gode rutiner for å forebygge at uenigheter utvikler seg.
Fakta om mobbing i arbeidslivet
-
En dansk studie med 98 000 arbeidstakere fant at mobbing gir 65 prosent høyere risiko for selvmordsforsøk og dobbelt så høy sannsynlighet for å begå selvmord
-
Norske data viser at personer som har vært mobbet, har dobbelt så høy risiko for selvmordstanker fem år senere (Nielsen et al., 2015)
-
En systematisk gjennomgang (Nielsen et al., 2016) viste at mobbing øker risikoen for både korttidsfravær og langtidsfravær – selv ved lav eksponering
-
En studie fra Løvvik et al. (2021) viste at personer som hadde vært mobbet, hadde 42 prosent høyere sannsynlighet for å motta trygd etter arbeidsrettet rehabilitering
-
Registerstudier fra Norge og Danmark viser henholdsvis 55 prosent og 47 prosent økt risiko for uføretrygd. Risikoen var høyest blant ansatte som rapporterte lav lederstøtte.
Tall fra STAMI viser at over 100 000 arbeidstakere oppgir at de har blitt plaget eller mobbet på jobb, enten av leder, kollega eller andre med tilknytning til arbeidsplassen.
Flere kvinner enn menn oppgir dette – 5,1 prosent blant kvinner, mot 3,2 prosent blant menn.
Mobbing kan føre til en rekke reaksjoner og helseplager, både akutt og over tid.
Akutte reaksjoner:
- Uro
- Engstelse
- Forvirring og fortvilelse
Ved langvarig eksponering:
- Psykiske plager som angst og depresjon
- Søvnproblemer, som innsovningsvansker og tretthet på dagtid
- Somatiske plager, som hodepine, muskelsmerter og fordøyelsesproblemer
- Økt risiko for sykefravær og uførhet
- I noen tilfeller selvmordstanker eller selvmordsforsøk
Flere opplever også ettervirkninger i form av tilpasningsforstyrrelser og symptomer som kan ligne posttraumatisk stress (PTSD).
En kunnskapsoppsummering fra STAMI og Universitetet i Bergen viser at søvnproblemer er en vanlig reaksjon hos dem som utsettes for mobbing. Plagene kan vedvare over tid og påvirke både helse og funksjon i arbeidshverdagen.
Mobbing rammer ikke bare den som blir utsatt. En STAMI-studie viser at også kolleger i samme arbeidsgruppe påvirkes.
I grupper der mobbing forekommer, vurderes arbeidsmiljøet som dårligere – også blant ansatte som verken har sett eller opplevd mobbing selv. Det handler særlig om ledelse, samarbeid, rolleklarhet og konflikthåndtering.
Dette viser at mobbing er noe som angår hele arbeidsmiljøet – ikke bare den det gjelder direkte.
Dette kan du gjøre når mobbing oppstår
Noen vegrer seg for å gripe inn når de ser mobbing, i frykt for selv å bli rammet. Men forskning viser at det å gripe inn faktisk beskytter.
En svensk studie av 788 arbeidstakere fant at vitner som grep inn, ikke hadde økt risiko for å bli mobbet 18 måneder senere. Derimot hadde passive vitner tre ganger høyere risiko for å bli mobbet selv.
Å gripe inn betyr ikke nødvendigvis å gå mellom to personer i en konflikt. Det kan også handle om å vise støtte til en kollega, si ifra til en leder, bruke varslingsrutiner eller ta kontakt med verneombud eller tillitsvalgt.
Personlig støtte kan endre mobbesituasjonen
Det å vise støtte til noen som opplever mobbing er viktig, men forskning tyder på at forskjellige typer støtte kan ha ulik effekt.
Personlig støtte, som å si fra til leder, involvere tillitsvalgt eller følge rutiner, kan bidra til å endre situasjonen.
Emosjonell støtte, som å uttrykke sympati eller medfølelse, kan derimot i noen tilfeller ha en paradoksal effekt – særlig hvis den ikke følges opp av handlinger som kan bidra til å stoppe mobbingen.
Støtte fra andre kan være avgjørende for å tåle belastningen og føle seg ivaretatt. Samtidig viser forskning at det er viktig at støtten også fører til konkrete tiltak for å få slutt på mobbingen.
