Hva er fysisk arbeidsmiljø?

Det kan dreie seg om indirekte fysiske faktorer som for eksempel stråling, støy, vibrasjoner, varme eller kulde.

Og det kan handle om direkte faktorer der man bruker kroppen til å utføre tungt, statisk eller gjentakende arbeid, men også stillesittende arbeid. Dette kaller vi mekaniske eller ergonomiske faktorer i arbeidet.

Eksempler på fysiske arbeidsmiljøfaktorer

Støy defineres som uønsket lyd. Volumet måles i desibel (forkortes dB)., og deles inn i:

  • Irriterende støy fra for eksempel ventilasjonsanlegg eller PC
  • Skadelig støy fra støyende omgivelser (over 80 dB) og impulslyd (over 130 dB)

Nivå på et utvalg lyder:

30 dB: hvisking
60 dB: vanlig samtale
85 dB: høyeste tillatte støynivå i arbeidslivet
90 dB: bytrafikk
110 dB: høy torden
120 dB: rockeband med fullt trøkk
125 dB: smertegrensen
140 dB: jetfly som tar av på 25 meters avstand

Om en lyd er skadelig eller ikke er avhengig av både støynivå, varighet på støyen og hvor ofte man utsettes for den. Derfor måles støy over tid. Måling av støy på arbeidsplassen er som regel basert på samlet støyeksponering over en hel arbeidsdag.

Vibrasjoner er mekaniske frem- og tilbakegående bevegelser fra underlag, maskiner eller arbeidsredskap. Vibrasjoner påvirker kroppen mekanisk, og vi skiller mellom hånd- og armvibrasjoner og helkroppsvibrasjoner.

Typiske kilder til hånd- og armvibrasjoner er håndholdte arbeidsredskap som slipemaskiner, motorsager, slagdrill, trykkluftbor og meiselmaskiner. Mens helkroppsvibrasjoner gjerne kommer fra kjøretøy som lastebil, buss og tog, samt skogsmaskiner, gravemaskiner og trucker.

Inneklima omfatter alle fysiske og kjemiske forhold som påvirker oss inne. Innemiljøfaktorer som dårlig ventilasjon, tørr luft og trekk har betydning for trivsel og produktivitet og kan sammen med andre faktorer bidra til sykdommer og plager.

Menneskekroppen tilstreber en konstant kjernetemperatur på tilnærmet 37 °C, hvor hjernen og de indre organene fungerer optimalt. I omgivelser med temperaturer som er høyere eller lavere enn hudtemperaturen, vil kroppen henholdsvis motta og avgi varme. Kroppen tilpasser seg omgivelsestemperaturen ved å produsere varme og ved å regulere varmetapet gjennom svetteproduksjon og blodgjennomstrømming i huden. Når kroppens mekanismer ikke klarer å utlikne omgivelsenes varmetransport til eller fra kroppen, vil kjernetemperaturen stige eller avta. Små endringer i kjernetemperaturen kan gi livstruende tilstander.

Viser til å få strøm gjennom kroppen, for eksempel fra hånd til hånd, eller fra hånd til fot. I verste fall kan kroppen skades øyeblikkelig, ved at gjennomgangen fører til hjertestans eller at man slutter å puste. Også uten så dramatiske effekter kan hjertets funksjon påvirkes i løpet av de første timene etter ulykken, og kroppsvev kan varmes opp slik at muskler, sener og nerver skades langs strømmens vei gjennom kroppen.

STAMI har en egen informasjonsside om strømskader og oppfølging av strømeksponerte

Stråling er overføring av energi eller masse med stor hastighet. Vi skiller mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling.

− Ikke-ioniserende stråling har ikke høy nok energi på strålingen til å ionisere atomene i det som bestråles, og deles to hovedområder: optisk stråling og elektromagnetiske felt.

− Ioniserende stråling har høye frekvenser og energi, og kan bryte kjemiske bindinger i det materialet som blir bestrålt.

Eksempler på mekaniske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer

Ved daglig knestående arbeid er det påvist økt risiko for korsryggsmerter i tillegg til smerter i knærne. Trykk mot sener og slimposer rundt leddene kan forårsake lokale skader eller overbelastninger og gi betennelses- og smertetilstander.

Arbeidsstillinger med store leddutslag kan innebære statisk belastning fordi man må overvinne tyngdekraften for å holde kroppsdelen i posisjon.

Å arbeide i vridde og bøyde ryggstillinger har vist seg å kunne øke forekomsten av korsryggsmerter og isjiaslignende tilstander. Studier viser at kombinasjonen av løfting, bæring og arbeid i framoverbøyd stillinger kan gi økt risiko for korsryggsmerter.

Arbeidsoperasjoner eller oppgaver som innebærer at man daglig må arbeide med hodet fremoverbøyd, gir økt risiko for plager i nakke og øvre del av ryggen.

Arbeid med løftede armer uten støtte over cirka 60 grader i mer enn en time totalt per arbeidsdag øker risiko for skuldersmerter, tendinitt i skulderleddet og nakkesmerter. Arbeid med albuene over skulderhøyde uten armstøtte gir økt risiko for skulder- og nakkeplager, sannsynligvis allerede ved en halv time per arbeidsdag.

Repetitivt arbeid (ensidig gjentakelsesarbeid) kjennetegnes av gjentatte bevegelser med få sekunders mellomrom. Arbeid med tastatur, mus og dataskjerm kan innebære statiske belastninger for eksempel ved at man stabiliserer hodet for å se på skjermen, og skuldrene for å bruke armene. Studier har vist at det å arbeide med tastatur og mus i mer enn fire timer per dag øker risikoen for nakkesmerter, smerter i underarmene og hendene og skulderplager. Fordelingen av arbeidsperioder og pauser vil kunne ha betydning for hvorvidt man utvikler smerter eller ikke.

Tungt fysisk arbeid er en upresis benevnelse på kroppsarbeid som krever bruk av moderat til stor kraft og er energikrevende, men som også kan inkludere høy forekomst av spesifikke faktorer som tunge løft eller uhensiktsmessige eller ubekvemme løft og arbeidsstillinger.

Det å måtte stå store deler av arbeidstiden uten mulighet for å hvile kan være en påkjenning for kroppen. Over tid kan det for noen føre til at de utvikler eller forsterker allerede eksisterende plager i ben, knær, hofter eller rygg.

Fakta og forskning om fysisk arbeidssmiljø i Norge

STAMI forsker på fysiske og mekaniske arbeidsmiljøfaktorer for å utvikle kunnskap om hvilke virkninger de har på arbeidsmiljø, helse, arbeidsevne, trivsel og produktivitet. Et av målene med forskningen er at virksomheter skal kunne ta i bruk kunnskapen for å jobbe forebyggende og systematisk med sitt arbeidsmiljø.

Kunnskapen kan bidra til å synliggjøre hvilke konkrete faktorer det er viktig å inkludere når virksomheter skal kartlegge sitt arbeidsmiljø, og danner grunnlag for at virksomheter kan utvikle og iverksette praktiske tiltak for et best mulig arbeidsmiljø.

Fysiske eksponeringsfaktorer og helse

Hvis vi først ser på de fysiske forholdene uten de mekaniske og ergonomiske faktorene, vet vi at ansatte i deler av arbeidslivet eksponeres for så høye nivåer av faktorene at det øker risiko for helseplager eller arbeidsrelatert sykdom. Spesifikke fysiske eksponeringer kan knyttes til hørselsskader, strømskader, hjertekarsykdom, luftveislidelser, hudlidelser og kreft. Det er graden av eksponering, både når det gjelder tid og intensitet, som er avgjørende for om slike eksponeringer går utover helsen.

For flere eksponeringer kan vi fortsatt ikke være sikre på hvor grensen går mellom trygge eksponeringsnivåer og nivåer som øker risiko for helseskade. Det betyr at det stadig er behov for mer kunnskap om hvilke helseeffekter som kan oppstå, hvem som står i fare for å få skader, og hva som kan regnes som trygge eksponeringsnivåer. Her bidrar STAMI med å skaffe til veie kunnskap gjennom sine forskningsprosjekter.

Mekaniske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer og helse

Mekaniske og ergonomiske eksponeringer har primært betydning for muskel- og skjelettsmerter, som omfatter både akutte og kroniske skader, samt smertetilstander og nedsatt funksjon. Muskel- og skjelettsmerter er den sykdomsgruppen i Norge som rammer flest og koster samfunnet mest.

STAMI har beregnet at om lag 25 prosent av sykmeldingene i Norge mer eller mindre kan tilskrives mekaniske faktorer i arbeidsmiljøet. En rapport fra STAMI gir en kunnskapsstatus på feltet, og oppsummerer kunnskap om dokumenterte sammenhenger mellom mekaniske eksponeringer og muskel- og skjelettplager.

Det en dokumentert sammenheng mellom psykiske og psykososiale eksponeringer og muskel- og skjelettplager. Psykiske belastninger kan påvirke muskulaturen og dermed forsterke effekten av den fysiske belastningen. Eksempler er tidspress, rollekonflikt, mangel av kontroll over arbeidet sitt og mellommenneskelige relasjoner.

Forebygge så nær kilden som mulig

Det er mulig å redusere eksponeringen for de fleste fysiske og ergonomiske faktorer i arbeidslivet. Et viktig prinsipp er å gjøre dette så nær kilden som mulig.

For eksempel kan risiko for hørsels- eller vibrasjonsskader reduseres ved å bruke mindre støyende eller vibrerende maskiner og redskap. Risiko for strømgjennomgang ved arbeid i trafoer, kan reduseres ved flere «barrierer» før man kommer til strømførende ledninger eller arbeidet kan utføres uten at strømmen er slått på. Når det gjelder mekaniske og ergonomiske forhold kan man for eksempel gjøre tunge sekker lettere, plassere kasser på hydrauliske løftebord, bruke lift ved pasientforflytninger og bruke roboter til spesielt tunge oppgaver.

Der hvor det er vanskelig å redusere eksponering ved kilden, kan man bruke personlig verneutstyr eller hjelpemidler. Noen ganger er det ikke mulig med slike tilnærminger for å redusere eksponering. For eksempel ved langvarig intensivt arbeid ved dataskjerm eller arbeid med armene hevet for frisører og elektrikere. I slike tilfeller kan man bruke organisatoriske tiltak som pauser og arbeidsrotasjon eller gi råd om hensiktsmessige arbeidsstillinger.

Du finner utfyllende informasjon om fysiske og mekaniske og ergonomiske eksponeringer i ulike yrker og bransjer hos Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA)

Kunnskapsoppsummeringer

Fagansvarlig