Ansatte i hjemmetjenesten står oftere i belastende arbeidsforhold enn andre arbeidstakere. Tall fra STAMI viser at 38 prosent opplever høye emosjonelle krav – nesten dobbelt så mange som i arbeidslivet generelt.
I tillegg løfter 34 prosent i ubekvemme stillinger, sammenlignet med 14 prosent blant alle sysselsatte. En ny studie undersøker hvordan slike forhold henger sammen med risiko for sykefravær.
Både fysiske og psykososiale forhold påvirker risikoen
Ny STAMI studie viser at legemeldt sykefravær i hjemmetjenesten henger sammen med både fysiske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet.
Studien identifiserte sju mekaniske faktorer som økte risikoen for sykefravær på grunn av muskel- og skjelettplager.
Dette gjaldt blant annet:
- store fysiske anstrengelser og forflytning av brukere
- foroverbøyde stillinger
- arbeid på huk eller knærne
- gående og stående arbeid
- det å oppleve arbeidet som fysisk krevende.
– Våre analyser estimerte at de største andelene av sykefraværet relatert til muskel- og skjelettplager kunne tilskrives gående eller stående arbeid, foroverbøyd arbeidsstilling, arbeid på huk eller på knærne, og at man opplevde arbeidet som fysisk krevende, sier Rigmor Harang Knutsen, stipendiat ved STAMI.
Fire psykososiale forhold hadde en beskyttende effekt: støtte fra nærmeste leder, rettferdig ledelse, bemyndigende ledelse og mulighet til å påvirke eget arbeidstempo.
Slik henger mekaniske og psykososiale belastninger sammen
Psykososiale forhold påvirker ikke bare psykisk belastning, men også hvor mye ansatte faktisk eksponeres for fysiske belastninger i arbeidshverdagen.
– De psykososiale faktorene kan påvirke i hvor stor grad de ansatte blir eksponert for de fysiske belastningene, fordi de påvirker organiseringen av arbeidet og hvordan man gjennomfører oppgavene sine, forklarer Knutsen.
Selv om denne studien ikke analyserte kombinerte effekter direkte, finnes det viktig forskningskunnskap fra før:
– Hvis man kan se utover kun denne studien, så vet man fra tidligere forskning at psykososiale risikofaktorer og mekaniske risikofaktorer må ses i sammenheng. Kombinerte belastninger øker risikoen for sykefravær ytterligere. Vi har ikke studert dette i prosjektet enda, men ønsker å se på det i fremtiden.
Om studien
Forskerne koblet spørreundersøkelser om arbeidsmiljø og fysisk arbeidsbelastning med registerdata om legemeldt sykefravær fra NAV. På denne måten fulgte de 1819 ansatte i hjemmetjenesten fra 130 norske kommuner gjennom en periode på 26 måneder.
– Denne studien er bare en del av puslespillet. Vi jobber for å lære mer om hvordan arbeidsforholdene påvirker sykefraværet, og studien inngår i et større prosjekt med flere delstudier, sier Knutsen.
Prosjektet ved STAMI har tidligere publisert resultater om psykososiale faktorer og sykefravær grunnet mentale lidelser. Det er også nylig publisert en ny studie om negativ sosial atferd – som vold, trusler og mobbing – og sammenhengen med psykiske plager og sykefravær grunnet mentale lidelser.
Forebygging krever bedre organisering og ledelse
Mange mekaniske belastninger i hjemmetjenesten er krevende å redusere i praksis, blant annet fordi ansatte jobber i private hjem med trange rom, vanlige møbler og arbeidssituasjoner som kan gjøre det utfordrende å finne gode ergonomiske løsninger. Arbeid alene og tidspress kan forsterke belastningene.
Forskerne peker derfor på organisatoriske og ledelsesrelaterte forhold som viktige for å håndtere arbeidsbelastningen.
– Det er viktig å inkludere psykososiale faktorer som ledelse og å øke muligheten til å påvirke arbeidstempoet. Det handler blant annet om når og hvor lenge man kan ta en pause i løpet av arbeidsdagen, sier Knutsen.
– En helhetlig tilnærming til forebygging gjennom arbeidsmiljøet og betydningen av ledernes egen rolle er viktig, legger hun til.
Gir viktig kunnskap for forebygging
Funnene gir ny kunnskap om hvilke arbeidsforhold som har størst betydning for sykefravær i hjemmetjenesten. Resultatene kan brukes i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet for å redusere belastninger, styrke ledelsespraksis og gi ansatte større mulighet til å påvirke arbeidstempoet.
Studien understreker behovet for en helhetlig tilnærming der organisering av arbeidet, støtte fra leder og psykososiale forhold sees i sammenheng med de mekaniske kravene som kjennetegner tjenesten.