Nyhet

Sammenligner data om sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide kan reduseres ved hjelp av god tilrettelegging på jobben. Kunnskap om sykefravær blant gravide er derfor svært viktig. I Norge har vi to verdifulle datakilder som registrerer dette, med noe ulike tall. Så hvor bør forskere helst hente data fra?

Fraværet blant gravide i Norge er høyt sammenlignet med kvinner som ikke er gravide og sammenliknet med nivåene i andre land. Samtidig har vi gode eksempler på at fraværet kan reduseres betraktelig ved hjelp av tilrettelegging i arbeidsmiljøet for gravide. Dette kan gi den gravide et tryggere og bedre arbeid, virksomheten kan beholde verdifull kompetanse og spare penger, og samfunnsgevinsten er åpenbar. Kartlegging og forskning på sykefravær, dets forekomst og hvordan det fordeler seg blant gravide er derfor viktig.

– I Norge har vi et luksusproblem med å ha to verdifulle datakilder som registrerer gravides sykefravær. Vi har nå sammenlignet kvaliteten i disse registrene, forteller Petter Kristensen, forsker ved STAMI.

Kvaliteten på data som kobler fravær til utdanningsnivå ble spesielt undersøkt. Her viste det seg at resultatene spriker.

Sammenligner to datakilder

Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), ledet av Folkehelseinstituttet, er verdens største studie som følger opp mors og barnets helse blant nær 100 000 kvinner som var gravide på begynnelsen av 2000-tallet. Detaljert og omfattende informasjon om sykefravær under graviditeten er samlet i denne undersøkelsen. Oppfølgingen i MoBa pågår fortsatt, og de eldste barn har nå blitt voksne.

En annen verdifull datakilde er sykefraværregistrering i nasjonale registre som administreres av Statistisk sentralbyrå og NAV. Registreringene av individuelle fravær oppdateres kontinuerlig og samles i forløpsdatabasen FD-Trygd.

For å sammenligne disse datakildene, plukket forskerne ut nær 50 000 kvinner fra MoBa- undersøkelsen. Den enkelte gravide sitt sykefravær med en varighet på minst 17 dager midt i svangerskapet ble sammenlignet med det nasjonale registeret FD-Trygd. Her fant de at tall på fravær var ulikt i de to datakildene: Knapt en tredel (31 prosent) av de gravide opplyste om fravær i MoBa mens nær halvparten (48 prosent) hadde registrert fravær i FD-Trygd.

– I registerdataene fant vi at fraværet var klart høyere jo lavere utdanningsnivået var hos de gravide. Denne sammenhengen var mye svakere i mor og barn-undersøkelsen, poengterer Kristensen.

Noe av forklaringen kan være at spørsmålene om sykefravær i MoBa undersøkelsen kan ha vært overveldende omfattende og detaljerte. Spørsmålene den gravide skulle svare på rundt uke 30 i svangerskapet kan ha vært så krevende at en del kvinner rett og slett har hoppet over dem eller besvart dem ufullstendig. Resultatene tydet på at dette problemet er størst for kvinner med lavere utdanning.

Foretrekker registerdata

–Vi må regne med at det forekommer unøyaktigheter og inkonsistens også i de registerbaserte dataene. Sykefravær over 16 dager kan likevel antas å være fullstendige i FD-Trygd fordi dette er grensen hvor kostnadene overtas fra arbeidsgiver til NAV. Arbeidsgiver vil derfor ha økonomisk fordel av å passe på at registreringen til NAV blir komplett, utdyper Kristensen.

Mor og barn-undersøkelsen gir mye verdifull informasjon knyttet til mor og barn sin helse, men når det kommer til sykefraværsdata, vurderer forskerne at nasjonale registre er av bedre kvalitet enn selvrapporterte data.

– Dette minner oss også på viktigheten av gode og ikke for detaljerte formuleringer i spørreskjemaer, påpeker Kristensen.

STAMIs rådgivningstjeneste for gravide

Erfaring viser at tilrettelegging av arbeidet bidrar til økt arbeidsdeltakelse for gravide arbeidstakere. STAMI har en egen rådgivningstjeneste for gravide som bidrar til risikovurdering, rådgiving og veiledning om arbeidsforhold. Målet er at gravide skal ha et tilrettelagt og trygt arbeidsmiljø.

– I 2018 hadde rådgivningstjenesten i alt 138 forespørsler. Størst andel kommer fra bedriftshelsetjenester eller personer som jobber innenfor HMS, men vi får også henvendelser fra gravide selv, forteller Mimmi Leite, som er lege i spesialisering på STAMI og som bidrar i rådgivningstjenesten.

Trenger du råd om rundt arbeidsmiljøet ved graviditet? Les om rådgivningstjenesten og kontaktinfo.

Vitenskaplig artikkel

Andre artikler knyttet til Sykefravær

  • STAMI-TV: Kjønnsforskjeller i sykefravær

    Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Årsakene til denne forskjellen mellom kjønnene er fortsatt uavklart, til tross for at dette forholdet har fått mye oppmerksomhet. Se opptak fra frokostseminar 16. februar.

  • Emosjonelt arbeid og sykefravær

    Arbeid som innebærer direkte kontakt med kunder, klienter og pasienter kan være belastende. I en nylig publisert studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) fant forskerne at arbeidstakere som ofte må undertrykke følelser, eller vise følelser som ikke er i overensstemmelse med egne følelser, har en økt risiko for sykefravær.

  • Arbeidsmiljøets betydning for sykefraværet i helse- og sosialyrker

    En betydelig andel av den økte risikoen for legemeldt sykefravær (21 dager eller mer) blant kvinner i helse- og sosialyrker sammenliknet med kvinner i øvrig yrkespopulasjon, kan forklares av arbeidsmiljøfaktorer. De mest betydningsfulle faktorene var vold og trusler om vold, emosjonelle krav og løft i ubekvem stilling.

  • STAMI-TV: Hvor stor andel helseplager kan skyldes arbeidsmiljøfaktorer?

    På dette frokostseminaret forteller Håkon Johannessen og Tom Sterud, begge ansatt på avdeling NOA ved STAMI, hvordan de har arbeidet med å utvikle og utarbeide gode tilstandsbeskrivelser som beslutningsunderlag for arbeidsmiljø- og helseforhold i Norge. Frokostseminaret ble holdt på STAMI 17. mars, og er nå tilgjengelig på web-tv.

  • Kan reduksjon av sykefraværet ha effekt i neste generasjon?

    Forskning viser at sannsynligheten for sykmelding kan påvirkes av sykmeldingsmønsteret i omgivelsene – kolleger, familier, naboer. Men kan denne påvirkningen strekke seg over generasjoner? Vil sykmeldingsmønsteret hos foreldre, når man selv er i ungdomsårene, påvirke sannsynligheten for selv å bli sykmeldt senere i livet?

  • Flere eldre inkluderes – mens flere unge står utenfor arbeidslivet

    Rapport fra faggruppen for IA-avtalen: Seniorene øker sin yrkesdeltakelse, mens sysselsettingsandelen for unge under 30 år viser nedgang. Sykefraværet har holdt seg om lag uendret siden 2012, og ligger på det laveste nivået siden starten av IA-avtalen i 2001. Dette viser en ny rapport fra faggruppen som har vurdert status og utvikling for målene i IA-avtalen.