De fleste arbeidstakere opplever i disse dager store endringer i arbeidssituasjonen sin som følge av tiltakene som er satt inn for å begrense spredning av Covid-19 viruset. Selv om arbeid hjemmefra kan ha positive sider, slik som smittebeskyttelse, bidrag til dugnaden for å slå ned pandemien, tidsbesparelser ved redusert reisevei til jobb og en opplevelse av selvstendighet og selvstyre, er det også flere utfordringer ved bruk av hjemmekontor som arbeidstakere kan oppleve som problematiske.
Basert på forskning om arbeid og helse vil vi her gi en oversikt over en del viktige utfordringer som hjemmekontorarbeidere bør ta hensyn til.
Endringer i rutiner gjør arbeidet mindre forutsigbart
Vi vet at store endringer i arbeidet kan være negativt for ansatte og flere studier viser at endringer er forbundet med økt risiko for mentale helseplager. For de fleste arbeidstakere er en normalarbeidsdag relativt rutinepreget, noe som gir trygghet i arbeidet. Vi vet stort sett hva vi skal gjøre og vi har lett tilgang til verktøy som er nødvendig for å gjennomføre arbeidet. Disse rutinene skaper dermed forutsigbarhet og en opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen. Opplevelse av kontroll bidrar til å gjøre det enklere å håndtere mengden av krav i arbeidet knyttet til arbeidsmengde og beslutningstaking.
God oppfølging av nærmeste leder synes dermed å være viktig for ansatte som jobber hjemmefra.
Morten Birkeland Nielsen, forsker ved STAMI, gir en oversikt over hva hjemmekontorarbeidere bør ta hensyn til.
Å flytte arbeidssted vil medføre endringer i de daglige rutinene og arbeidstakere må dermed tilpasse seg en ny arbeidssituasjon, samt finne nye måter å løse arbeidsoppgaver på. Noen arbeidstakere vil dermed oppleve å ha mindre kontroll samtidig som at kravene som stilles i jobben gjerne er uendret eller til og med høyere.
Det er godt dokumentert at en belastende arbeidssituasjon med høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer, mentale helseplager samt sykefravær og uførhet. For enkelte arbeidstakere vil det å flytte arbeidssted til en hjemmekontorløsning dermed være en betydelig risikofaktor for helseplager.
Økt selvledelse og selvstendighet med hjemmekontor
Hjemmekontor innebærer mindre direkte oppfølging av arbeidet og redusert kontakt med nærmeste leder. En slik kontorløsning krever større grad av selvledelse og selvstendighet blant ansatte. For enkelte vil dette opplevelses som effektivt og befriende, mens andre vil finne det vanskelig og vil savne mer oppfølging fra leder.
Hvordan selvstendighet i arbeidet virker på ansatte vil avhenge av grad av rolleklarhet. Med rolleklarhet menes det at det er fastsatt klare mål for jobben, at man vet hva som er sitt ansvarsområde og at man vet nøyaktig hva som forventes av seg i jobben.
Forskning viser at opplevd rolleklarhet i stor grad er et resultat av god og konstruktiv ledelse og at opplevelsen av uklare roller øker når ledere er fraværende. God oppfølging av nærmeste leder synes dermed å være viktig for ansatte som jobber hjemmefra.
10 gode råd for en bedre hjemmekontorhverdag:
- Husk på at vi er en spesiell situasjon, det kan derfor være hensiktsmessig å midlertidig redusere forventninger til prestasjoner i jobben. Sett heller av tid til familie og barn, de har bruk for deg.
- Rolleavklaring i hjemmet er viktig. Snakk sammen med partner eller ektefelle og bli enig om hvordan dere best mulig kan få til en god arbeidssituasjon samtidig som dere også bidrar i hjemmet. Sørg for at begge er fornøyd med løsningen.
- Ha en klart definert arbeidsdag. Sett av et bestemt antall timer hvor du jobber og ta fri resten. Pass på at arbeidet ikke overtar for familieforpliktelser.
- Hvis mulig, ha en definert arbeidsplass som er forbeholdt jobb-relaterte aktiviteter. Ikke bruk soverommet som arbeidsplass. Soverom er forbeholdt søvn og hygge.
- Sosial støtte er viktig. Hold kontakt med kolleger, skap digitale sosiale møtepunkter. Finn noen du åpent kan diskutere utfordringer og problemer med.
- Ha kontakt med nærmeste leder og få nødvendig oppfølging av arbeidet.
- Har du selv lederansvar er du forpliktet til å følge opp dine ansatte. Ha personlig oppfølging som en del av de ukentlige rutinene og sjekk ut om dine underordnede har det de trenger for å gjøre en god jobb. Vis også støtte og forståelse for ansatte med særlige utfordringer.
- Ta deg også tid til trening og fysisk aktivitet. Stillesitting over lengre tid er ikke gunstig.
- Husk på at arbeidsmiljøloven også gjelder når du jobber hjemmefra. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidssituasjonen din.
- Husk på at hjemmekontoret sannsynligvis ikke er en permanent løsning. Etter en tid vil vi gå tilbake til en normal arbeidssituasjon igjen.
Familie-jobb konflikt eller jobb-familie konflikt?
En viktig utfordring med hjemmekontor er at denne type arbeidssituasjon vil kunne ha store ringvirkninger for andre livsarenaer, og da særlig familielivet. Med mindre man har en klart avgrenset og definert arbeidsplass i hjemmet, som for eksempel eget arbeidsrom, vil arbeid hjemmefra lett kunne redusere skillet mellom arbeid og privatliv og det kan oppstå friksjoner mellom arbeid og familien.
Å oppleve at arbeidet stjeler tid fra familien, og at arbeidet tar så mye krefter at man ikke orker å gjøre ting utenfor jobben med familien, betegnes som en jobb-familiekonflikt. En motsatt situasjon, der krav fra familien tar tid fra arbeidet, er selvsagt også mulig og omtales som en familie-jobb konflikt.
Undersøkelser har vist at nettopp ansatte med hjemmekontor opplever større grad av utfordringer i skillet mellom arbeid og familie. STAMI har blant annet vist at slike konflikter mellom jobb og privatliv er forbundet med økning i både søvnproblemer og helseplager.
En forklaring på hvorfor ubalanse mellom jobb og privatliv er så belastende er at denne ubalansen er en form for rollekonflikt der det blir stilt uforenlige og motstridende forventninger til sin rolle fra ulike hold, eller at man har flere roller som det er vanskelig å forene. Nyere forskning viser at rollekonflikt kan ha større innflytelse på helse og fravær enn arbeidsmengde og krav til høyt tempo i jobben. At ansatte opplever rollekonflikt på jobb er vist å være en risikofaktor for både psykiske helseplager, som symptomer på angst og depresjon, og muskelskjelettplager.
Manglende sosial kontakt og støtte
Fraværet av sosiale møtepunkter er også utfordrende, og kan føre til en opplevelse av isolasjon. Som mennesker takler vi manglede sosial kontakt ulikt. Mens innadvendte personer sannsynligvis vil ha mindre problemer med å jobbe for seg selv over en lengre periode, vil personer som er utadvendte og omgjengelige gjerne finne mangel på sosial kontakt svært utfordrende.
Ekstroverte trenger mer variasjon og vil slite mer med kjedsomhet i mangel av sosial møtepunkter, noe som kan føre til frustrasjon, mangel på konsentrasjon i arbeidet og bekymringer. Over tid kan dette gi grobunn for psykiske plager som angst og depresjon. I tider med økt jobbusikkerhet vil mangel på sosial kontakt og manglende sosial støtte være særlig vanskelig.
Viktig å koble av jobben
Uklare skillelinjer mellom jobb og privatliv gjør det også vanskeligere å hente seg inn etter jobb. Kontorarbeid kan være fysisk (eks. stillesitting), kognitivt og emosjonelt belastende og det er derfor viktig å sette av tid til å avkopling i form av trening, fritidsaktiviteter og avslapning slik at en får bearbeidet belastningene fra jobben.
Tar jobben overhånd også utenom arbeidstiden vil man få mindre tid til restitusjon, noe som kan påvirke både søvn og helse.