Arbeidslivet preges i økende grad av endring og uforutsigbarhet. For å være konkurransedyktige må virksomheter forholde seg til samfunnsutvikling, trender, globalisering, teknologiske innovasjoner og konjunkturer. Man vet at psykologiske og sosiale arbeidsfaktorer kan påvirke helse, men man vet ikke så mye spesifikt om eventuelle helseeffekter av organisasjonsendringer.
Forskning har vist at organisasjonsendringer kan medføre økte krav, mindre kontroll over arbeidssituasjonen og underprioritering av helse-, miljø-, og sikkerhetsrutiner. I tillegg til at slike faktorer kan påvirke helsen kan man tenke seg at endringer i seg selv kan ha helsekonsekvenser hvis de oppfattes som en trussel. Ikke bare gjennomførte organisasjonsendringer, men også forventninger om fremtidig endring har blitt knyttet til helseproblemer.
Det har vært hevdet at det først og fremst er de store, omfattende organisasjonsendringene som har betydning for helse og sykefravær. Mindre eller mer gradvise endringer har imidlertid ikke blitt studert i like stor grad, og det er også mange helseplager som ikke har blitt utforsket i forbindelse med endring. Man har også begrenset kunnskap om andre faktorer som kan ha betydning for hvor belastende en endring er – sosial støtte, individuelle mestringsstrategier eller måten en endringsprosess blir gjennomført på kan eksempelvis tenkes å ha betydning.
Datamaterialet som skal benyttes i undersøkelsen foreligger allerede samlet inn i STAMI-prosjektet Den Nye Arbeidsplassen – arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet, og er basert på arbeidsmiljøkartlegginger i form av spørreskjemaundersøkelser.
Kunnskap om effekter av organisasjonsendring på helse og arbeidsforhold vil kunne brukes som bakgrunn for utforming av regelverk og organisering i arbeidslivet. Slik kunnskap vil også kunne brukes av aktører i arbeidslivet for å forbedre praksis og helse.