Med psykososiale tiltak mener vi grep som forbedrer det psykososiale arbeidsmiljøet, for eksempel måten arbeidet planlegges, organiseres og gjennomføres på, mer fleksible ordninger for arbeidstid og oppgaver, og gode introduksjonsprogrammer for nye ansatte. Vi retter oppmerksomheten mot tiltak som gjelder hele virksomheter eller avdelinger, ikke bare enkeltpersoner.
Arbeidet bygger på både fagfellevurderte studier og grå litteratur som rapporter, veiledere og evalueringer. Vi kartlegger hvilke tiltak som er prøvd, i hvilke bransjer og med hvilke mål. Videre vurderer vi hva som ser ut til å fungere, hva som ikke gjør det, og hvilke forutsetninger som må være på plass. Eksempler er ledelsesforankring, medvirkning fra ansatte, ressurstilgang og realistiske tidsrammer. Vi sammenligner funn på tvers av land for å forstå betydningen av kontekst, regelverk og praksis. For hvert land utarbeides en egen rapport, i tillegg til en felles nordisk rapport. Prosjektet gjennomføres i tett dialog med partene i arbeidslivet og andre interessenter, med mål om å gjøre resultatene lett å ta i bruk.
Nytteverdi
Prosjektet er viktig fordi effekter av psykososiale tiltak varierer betydelig, og fordi betydningen av ulikheter mellom land ofte er lite belyst. En systematisk nordisk oversikt kan gi arbeidsgivere, arbeidstakere, verneombud, ledere og myndigheter et bedre grunnlag for å velge tiltak med høy sannsynlighet for å lykkes. Slik kan vi redusere unødvendige kostnader, styrke forebygging av psykososiale belastninger, forbedre arbeidsmiljøet, og bidra til lavere sykefravær og høyere trivsel.
Sammenligningen kan også avdekke tiltak som kan fungere i Norge, men som foreløpig er lite utprøvd. Vi vil bruke grå litteratur for å kunne identifisere intervensjoner som ikke har blitt publisert i et vitenskapelig format.
Forventet nytte er en grundig oversikt over dokumenterte tiltak, inspirasjon for nye intervensjoner som har fungert i et av de andre nordiske landene, og anbefalinger som kan brukes i HMS-arbeid, virksomhetspolicy og utvikling av nasjonale retningslinjer.
Eksterne samarbeidspartnere: Finnish Institute of Occupational Health (FIOH, Finland), Det Nationale Forskningscenter for Arbeijdsmiljø (NFA, Danmark), Karolinska Institutet (KI, Sverige)
Økonomisk bidragsyter: Nordisk Ministerråd