Studien har hatt som mål å undersøke nærmere om lange arbeidsøkter og lange eller komprimerte arbeidsuker kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom og feilhandlinger.
På tross av at hjerte- karsykdom er en viktig årsak til arbeidsudyktighet og dødelighet i den norske befolkningen, finnes det svært lite forskning på denne typen helseproblemer i forhold til ulike arbeidstidsordninger. Kan en enkelt lang arbeidsdag medføre endringer i tidligmarkører for hjerte- og karlidelser, eller vil slike endringer være knyttet til lange eller komprimerte arbeidsuker?
Siden søvnproblemer og fatigue påvirker årvåkenhet og funksjon, kan lange arbeidsøkter ha negative effekter på sikkerhet. Det mangler likevel kunnskap om lange enkeltskift kan forårsake tretthet/fatigue som øker risikoen for feilhandlinger, eller om tretthet/fatigue etter flere påfølgende lange skift gjør det.
Prosjektet ble utformet for å undersøke om slike skiftordninger kan påvirke årvåkenhet og feilhandlingsrisiko også via andre mekanismer enn generell fatigue: Det er et kjent klinisk fenomen at oppmerksomhet særlig mot venstre kan påvirkes negativt ved skader i høyre hjernehalvdel, og at slik oppmerksomhetsforskyvning kan bli mer uttalt når totalt stimulusbilde er sammensatt eller vanskelig. Derfor undersøkte prosjektet om også friske skiftarbeidere som en normalreaksjon mens de er trøtte, kan få forskjøvet årvåkenhet/oppmerksomhet ulikt til høyre og venstre i synsfeltet, slik at feilhandlingsrisikoen kan øke.
Deltakere i studien har vært tre ulike grupper av arbeidstakere – pleiere i helsevesenet, samt flygere og kabinbesetningsmedlemmer innen sivil luftfart – som alle arbeider lange skift. Døgnmålinger av hjerterytme, og spørreskjemadata har vært analysert i samarbeid med forskere fra Finland og Japan, for å finne svar på spørsmålene. Studien har funnet en sammenheng mellom de aktuelle skiftordningene og tegn på økt kardiovaskulær belastning, og dette ble også påvirket av at arbeidsmengden var høy. Økt søvnlengde før en arbeidsdag, og lengre varighet av hvilepauser i løpet av arbeidsdagen medførte reduksjon av slik belastning. Restitusjon etter de lange arbeidsdagene og komprimerte arbeidsukene som inngikk i studien var god ved hvileperiodene etter arbeidsperiodene som inngikk i studien. Innledende resultater fra årvåkenhetstestene viste at reaksjonstid økte hos de flyvende med økende antall flyvninger i arbeidsperioden, mens presisjon forble uendret. Data fra denne delen av undersøkelsen, spesielt med tanke på oppmerksomhetsforskyvninger ved trøtthet, gjenstår å bearbeide. Noe ulike funn i de tre yrkesgruppene tyder på at arbeidstimer og skiftordninger forklarer noe av resultatene i studien, men at forhold knyttet til jobbinnhold også er av betydning.
I tillegg til et betydelig forebyggende potensial, er resultatene fra studien svært relevante i et offentlig helseperspektiv. Arbeidstidsreguleringer med hensyn til lange arbeidsøkter kan være av stor betydning for arbeidstakers helse og sikkerhet. Slik kunnskap er viktig, både med tanke på utforming av sikre skiftordninger og trygge arbeidsprosedyrer, men også potensielt ved fysisk utforming av kontrollpaneler og apparatur, såkalt menneske – maskin brukergrensesnitt.
Eksterne samarbeidspartnere
Anthony Wagsstaff Flymedisinsk Institutt/UiO
Anders Meland, Flymedisinsk institutt
Mika Tarvainen, University of Eastern Finland
Kazuma Ishimatsu, Graduate School of Health Care, Jikei Institute, Osaka, Japan
Økonomisk bidragsyter(e)
STAMI
Flymedisinsk Institutt