Prosjekt 2008–2018

Kartlegging av isocyansyres (ICA) egenskaper som mulig problemkjemikalie ved varmt arbeid

Isocyansyre (ICA) som sådan benyttes ikke i norsk industri, men kan imidlertid være
nedbrytningsprodukt og forurensning ved produksjon av urea. I 1999 ble det for første gang
rapportert at ICA ble dannet ved termisk dekomponering av polyuretan- og urea-formaldehyd
resiner. Dette førte til økt fokus på yrkeseksponering for ICA i forbindelse med en rekke typer av
varmt arbeid (sveising, skjærebrenning etc.) på polyuretan- og urea-formaldehyd-resinbaserte
materialer, bl.a. i bilopprettingsverksteder, mekaniske verksteder, offshoreindustri, støperier
etc.

ICA har frem til nå i yrkeshygienisk sammenheng blitt regnet som et isocyanat, selv om det
kjemisk sett ikke er et isocyanat. Helseskader etter eksponering for isocyanater er
godt dokumentert i litteraturen, mens man for ICA så langt ikke har gode toksikologiske data.
Dette skyldes mest sannsynlig at ICA ikke er stabil ved vanlig trykk og temperatur, noe som kompliserer
slike studier.

I dette prosjektet skal ICAs fysikalsk-kjemiske egenskaper studeres ift. stabilitet of potensiale for
innhalering ved normalt trykk og temperatur. Det skal videre utvikles/valideres/sammenlignes
relevante eksponeringsmålingsmetoder for å kunne måle ICA i arbeidsatmosfærer, samt
applisere den beste av disse metodene til eksponeringskartlegging i flere relevante bransjer.

Eksterne samarbeidspartnere

Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, Claus Jørgen Nielsen

Økonomisk bidragsyter

Samarbeid for Sikkerhet (SfS)