Dette skal vi undersøke
Luftprøver i pusteområdet til bøndene skal tas ved arbeid på gården og åkere under og etter sprøyting flere ganger gjennom vekstsesongen. Både bøndene og et utvalg av lokalbefolkningen i randsonen til de sprøytede områdene skal i tillegg gå med et armbånd som absorberer kjemiske stoffer fra omgivelsene.
Luftprøvene og armbåndene skal så undersøkes for plantevernmidler. I luftprøvene skal vi også undersøke bakterier og sopp for å vurdere om bruk av plantevernmidler har hatt en effekt på mikrobiologisk mangfold og resistens på en måte som potensielt kan ha betydning for human helse.
Human eksponering vil bli sammenlignet med miljømålinger og beregning av avdrift av sprøytemidler til omgivelsene over vekstsesongen som skal utføres av NIBIO og NILU, hhv.
Samfunnsrelevans
Prosjektet vil kunne gi et helhetlig bilde av hvordan gårdbrukere, miljø og den generelle befolkningen i randsonen blir eksponert for kjemiske plantevernmidler over tid og avstand, noe som bidrar til en bedre risikovurdering for håndtering av slike stoffer.
Norsk industri basert på frukt, bær, grønnsaker og poteter har en årlig omsetning på om lag 6,8 mrd. kroner, og flere av grønnsakene står for 80-90 % av nordmenns totalforbruk. Om lag 4000 av 40 000 jordbruksbedrifter benytter plantevernmidler på friland for å bekjempe skader forårsaket av sopp, skadedyr og ugress. Behandling avhenger av type avling.
I korndyrking sprøyter man mye med ugrasmidler, som også er den gruppen med flest godkjente preparater, og som hadde en omsetning på 503 tonn virksomt stoff i 2023. I potetdyrking sprøyter man mer mot sopp, mens frukt i større grad sprøytes med insektmidler.
Omfang av bruk av plantevernmidler
Soppmidler og insektmidler hadde en omsetning på henholdsvis 81 og 16 tonn virksomt stoff i 2023. Til forskjell fra korn og poteter der man benytter åkersprøyter i stor grad, benytter man ofte tåkesprøyter i fruktdyrkingen, en sprøyteteknikk som potensielt gir mye mer avdrift.
På grunn av potensialet for spredning av plantevernmidler til luft, jord, vann, og utilsiktet opptak i andre organismer, påvirkning på mikrobiomet, samt stoffenes persistens og potensielt alvorlige helseskader har problemstillingen i prosjektet høy alvorlighetsgrad, og kan omfatte mange ansatte i grøntnæringen, samt den generelle befolkning i nærheten av sprøytede arealer.
Det foreligger ingen norske studier på kvantitativ eksponering for plantevernmidler i arbeidsmiljø eller effekt av plantevernmidler på mikrobiomet. Dette prosjektet vil derfor ha stor betydning for kunnskap om arbeidsmiljø i en stor nasjonal sektor.
Eksterne samarbeidspartnere: NIBIO, NILU, Ruralis
Økonomiske bidragsytere: Dette prosjektet har fått støtte fra Landbruksdirektoratet over Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler.