Avtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble først signert i 2001 og er blitt videreutviklet og fornyet fem ganger, til og med 2024. I IA-avtalen forpliktet virksomhetene seg til å arbeide systematisk for å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, bl.a. gjennom forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Virksomhetene fikk blant annet tilgang til NAV arbeidslivssentre hvor de kunne få støtte og bistand til å nå målene i avtalen, og mulighet til utvidet egenmelding. Målet var at IA-tiltakene skulle gi økt sysselsetting gjennom et mer inkluderende arbeidsliv, samt forebygge sykefravær, og det ble brukt betydelige ressurser på både nasjonalt nivå og ved den enkelte virksomheten.
Hva undersøkte STAMI i prosjektet
Formålet med prosjektet var å undersøke effekter av IA-avtalen. Ved å utvikle og ta i bruk avanserte statistiske og kausale metoder for storskala registerdata, blant annet multistate-modeller, estimerte prosjektet effekten av IA-avtalen på sykefravær og deltakelse i arbeidslivet. Hvordan mulige effekter varierte mellom kjønn og diagnose ble også studert, med et særlig fokus på de to største diagnosegruppene ved sykefravær og uførhet, nemlig muskel-skjelett- og psykiske lidelser.
Prosjektet var basert på to store kohorter som henter data fra en rekke nasjonale registre. Den ene kohorten består av 626 928 personer født i Norge mellom 1967-1976. Den andre kohorten («Nor-Work») inkluderte i underkant av fire millioner personer bosatt i Norge mellom 2000 og 2010. Det er viktig å understreke at prosjektet bare hadde data på om en bedrift hadde signert en IA-avtale eller ikke, og at data på faktiske tiltak som ble iverksatt ikke var tilgjengelig.
Resultater
Samlet sett tyder resultatene på økt arbeidsdeltakelse blant de som jobbet i en bedrift med en IA-avtale («IA-bedrifter), og at dette var mer tydelig hos menn enn hos kvinner og hos individer som ble sykemeldt på grunn av muskel-skjelettrelaterte problemer. Ansatte i IA-bedrifter kom også fortere tilbake på jobb etter en sykefraværsepisode (lengre enn 16 kalenderdager), sammenlignet med de som jobbet i en bedrift uten en IA-avtale. På den andre siden hadde de som jobbet i IA-bedrifter også høyere sykefravær enn de som ikke jobbet i IA-bedrifter; dette var særlig gradert sykefravær, som kan indikere at IA-bedrifter var flinkere til å tilrettelegge for noe tilstedeværelse på jobb. En artikkel som så på gravide kvinner også fant at de som jobbet i IA-bedrifter var mer i jobb under graviditeten, særlig i det andre trimesteret, men at sykefravær var igjen litt høyere i IA-bedrifter. Alle artiklene indikerte at arbeidsledighet og økonomisk inaktivitet var mindre sannsynlig i IA-bedrifter, men denne tilstanden var ikke veldefinert i datamaterialet, så dette resultatet er usikkert.
En annen artikkel publisert i prosjektet så på gjennomsnittlig tid i arbeid og grunner til frafall blant menn og kvinner, og fant at kvinner jobbet i snitt ett årsverk mindre enn menn over en 10-års periode. De med lavere utdanning hadde færre år i jobb og flere år med sykefravær og uførepensjon, sammenlignet med de som hadde høyest utdanning.
Arbeidet bygger på, og er en videreutvikling av prosjektet «Helse i barneårene og senere arbeidsdeltakelse» som startet i 2002 og som mottok støtte fra Forskningsrådet første gang i 2006, og senere til to andre delprosjekter: «Arbeidsdeltakelse og arbeidsrelatert helse: Et livsløpsperspektiv» (2010) og «Årsaker til, og konsekvenser av å droppe ut av skolen: et livsløpsperspektiv» (2014).
Eksterne samarbeidspartnere
Dette prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom STAMI og Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, med Jon Michael Gran som overordnet prosjektleder. Andre samarbeidspartnere:
- NAV
- Columbia University, New York
- Department of Medical Statistics and Bioinformatics, Leiden University Medical Center, Nederland
- Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, Danmark
Økonomisk bidrag
Prosjektet mottok økonomisk forskningsbidrag fra Forskningsrådet, HELSEVEL — Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester