Hvis man kan redusere arbeidstiden med albuene over skulderhøyde med et prosentpoeng (for eksempel fra 3 prosent til 2 prosent), kan man redusere risiko for senebetennelse i skulder med ca 20prosent. Mye av arbeid med armene hevet foregår når frisørene klipper og håndføner håret. Føning utgjør ca 30 prosent av arbeidstiden hos damefrisører og ca 20 prosent hos herrefrisører. Hvis man kan utføre føningen med mindre grad av hevede armer, kan det muligvis redusere risiko for plager.
Formålet med dette prosjektet er å undersøke om et nytt prinsipp i utformingen av føner kan redusere eksponering for arbeid med armene hevet og ev plageforekomst. Det vil bli brukt måling av muskelaktivitet (EMG) i nakken (kappemuskelen) og arbeidsstillinger av hode, armer og overkropp ved vinkelmålinger. Registreringene vil bli gjennomført på tre arbeidsdager innenfor et tidsrom på ca. trekvart år. En forskningsassistent observerer og fører nøye logg over hvilke oppgaver frisøren har i frisørsalongen de tre dagene registreringene foregår. Spørreskjemaer vil kartlegge bakgrunnsdata, eksponeringer på jobb og fritid, tidligere plager, samt smerter før og etter jobb på måledagene. På måledagene før arbeidsdagen begynner i salongen, vil frisørene føne med to ulike fønere (tradisjonell og ny ergonomisk design) under standardiserte betingelser i et laboratorium. I tillegg vil vi i laboratoriet studere om analyse av muskelaktivitetsmønster i kappemuskelen kan sannsynliggjøre om arbeidsstillinger med armene hevet har støtte for underarmene.
Eksterne samarbeidspartnere
Henrik Enquist, Arbets- och miljömedicin, Lund, Sverige