Kvantifisering av soppsporer alene kan underestimere nivået av soppeksponering fordi sammensetningen av soppaerosoler er kompleks og består av både sporer og fragmenter i forskjellige mengder, størrelse og former.
Faktisk har de senere eksperimentelle studier vist at kulturer av vanlige innendørs sopparter kan frigi en større mengde submikrometer-fragmenter (lengde <1µm) i forhold til sporer. Telling av submikrometer og større soppfragmenter i tillegg til sporer er derfor nødvendig for å kunne karakterisere den komplekse partikkel sammensetningen av soppaerosolen i detalj.
En ny metode nylig utviklet ved STAMI har gjort oss i stand til å merke soppfragmenter av ulike størrelser for påvisning og kvantifisering med høy oppløsing elektronmikroskopi, mens sporer kan bli gjenkjent morfologisk.
Dette prosjektet har derfor hatt som mål å kvantifisere forekomst av luftbårne soppsporer og fragmenter i innemiljø i bygårder med muggvekst, og i personlige prøver fra ansatte i sagbruksindustrien. Det skulle øke vår forståelse om mulige sammenhenger mellom soppeksponering og allergi eller astmaproblemer.
Funnene fra denne studien tyder på at totalkonsentrasjonen av soppsporer og soppfragmenter ikke hadde signifikant forskjell mellom kontrollkjeller og muggen kjeller. Men sammensetting i prosent varierer betydelig mellom muggen kjeller sammenlignet med uteluft og kontrollkjeller.
Det vil derfor være viktig å måle flere type sopp-partikler enn bare soppsporer i innemiljø, eller arbeidsmiljø hvor eksponering for sopp er mistenkt, for å kunne bedre forstå assosiasjonen mellom soppeksponering og helseeffekter.
Eksterne samarbeidspartnere
Johan Mattson, Sjef FoU ved MYCOTEAM AS
Ingeborg Bjorvang Engh, Senior Rådgiver ved MYCOTEAM AS
Økonomisk bidragsyter(e)
Interne midler