Forskere på STAMI studerer vanligvis faktorer som er direkte knyttet til arbeidsmiljø.
I denne studien har forskerne konsentrert seg om en faktor som ligger utenfor selve arbeidet – nemlig inntekts- og utdanningsnivå, eller sosioøkonomisk status.
Målet har vært å undersøke sammenhengen mellom langvarig sykefravær etter en skade og risikoen for uførepensjon, med spesiell vekt på hvilken rolle sosioøkonomisk status spiller i denne sammenhengen.
Stor risiko for uførhet
− Tidligere forskning har indikert at både alvorlige skader og lav sosioøkonomisk status kan øke risikoen for langvarige helseproblemer og arbeidsuførhet. Men vi trenger mer kunnskap om hvordan disse faktorene påvirker hverandre, sier forsker og overlege på STAMI, Hans Magne Gravseth, som har vært med på studien.
Studien viser at de med lav sosioøkonomisk status (målt som en kombinasjon av utdanningsnivå og inntekt) hadde om lag dobbelt så stor risiko for å bli uføre som de med høy status. Tre av fire som fikk uføretrygd, hadde en diagnose som ikke var skaderelatert.
Dette kan ifølge Gravseth skyldes at personer med lavere sosioøkonomisk status ofte har flere helseproblemer, både før og etter en skade. Dette øker risikoen for uførhet, selv om skaden i seg selv kanskje ikke er alvorlig nok til å forårsake uførhet.
− Dette indikerer at behandling og rehabilitering etter skade må rettes særlig mot de med lav sosioøkonomisk status, understreker Gravseth.
Størst risiko ved hodeskade eller forgiftning
Risikoen for uførhet var størst for de som hadde hodeskade eller forgiftning som årsak til langtidssykmeldingen.
Dette kan skyldes at disse diagnosene ofte er mer alvorlige, men det kan også være andre årsaker. Den sosioøkonomiske gradienten var imidlertid størst for forgiftninger og brannskader, og minst for hodeskader.
Økt sykelighet blant de med lav sosioøkonomisk status kan spille en rolle også her, ifølge forskeren.
− Dersom brannskader og forgiftninger særlig rammer de med økt forekomst av andre sykdommer, vil dette bidra til sterkere sosioøkonomisk ulikhet for disse skadetypene. Men det er trolig også andre mekanismer som spiller inn her, noe videre forskning kan gi svar på, sier Gravseth.