Sykefravær har betydning for både arbeidsliv, individer og samfunn. Det første målet i IA-avtalen (Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv) siden den ble etablert i 2001 har hele tiden vært å redusere sykefravær. Muskelskjelettlidelser og psykiske lidelser er de største diagnosegruppene i Norge, og sammen utgjør de nesten to tredjedeler av sykefraværet.
I en ny STAMI-studie har forskere sett på hvilken effekt IA-avtalen har på forekomst av og lengde på sykefravær knyttet til muskelskjelettlidelser og psykiske lidelser blant henholdsvis menn og kvinner. I tillegg studerte de om eventuelle forskjeller varierte med bransje og sykefraværsgrad.
Forskerne sammenlignet dem som arbeidet i bedrifter som signerte IA-avtalen med dem som ikke hadde IA-avtale før og etter at IA-avtalen ble innført i 2001.
HVA ER IA-AVTALEN?
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Den første IA-avtalen ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet høsten 2001.
HVA ER FORSKJELLEN PÅ NY OG GAMMEL IA-AVTALE?
Tidligere måtte hver enkelt virksomhet underskrive en IA-avtale for å få tilgang til virkemidlene i avtalen, som for eksempel ulike former for tilskudd og faglig bistand fra arbeidslivssentrene i NAV. Den nye IA-avtalen ble inngått 18. desember 2018 og gjelder fram til og med 2022. Den nye IA-avtalen gjelder hele arbeidslivet, og gjør det klart at det er arbeidsplassen som er IA-arbeidets hovedarena. Det etableres en ny arbeidsmiljøsatsing som skal bidra til kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene. Arbeidet skal bidra til virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid på de områder som i størst grad bidrar til sykefravær og frafall. I tillegg til den kunnskapsbaserte arbeidsmiljøsatsingen, blir det etablert egne bransjeprogrammer for bransjer med særlig stort potensial for å redusere sykefraværet sitt.
Sykefraværet ble kortere
− Det var generelt lite som tydet på at forekomsten av sykefravær er påvirket av IA-avtalen. Derimot var lengden av sykefravær knyttet til muskelskjelettlidelser og psykiske lidelser kortere blant dem som jobbet i IA-bedrifter, spesielt blant dem som var på full sykmelding, forteller Rachel Hasting, som er stipendiat på STAMI og førsteforfatter på studien.
Generelt var effekten av IA-avtalen større for menn enn for kvinner. Mulige effekter av IA-avtalen varierte med bransje, men forskerne fant en konsekvent gunstig effekt på både forekomst og lengde i hotell- og restaurantbransjen.
Studien tyder på at IA-avtalen kan redusere lengden av sykefravær som varer mer enn 16 kalenderdager. Dette betyr at den sykmeldte kommer raskere tilbake til en mer «normal» hverdag etter sykdom, og at bedriften eventuelt får mindre behov for å bruke vikarer.
− Dette kan tyde på at IA tiltakene treffer mest lengden av en sykefraværsepisode, og ikke nødvendigvis forekomst. Det er viktig å få folk tilbake så snart de er klar for det, siden det kan minske sannsynligheten for at de faller ut av arbeidslivet, forklarer Hasting.
Viktig å tilpasse tiltakene
Stipendiaten understreker at det er viktig å vite hvor og når IA fungerer, slik at den kan tilpasses den enkelte virksomhet og arbeidstaker og dermed ha best mulig effekt på sykefravær.
− Det at vi finner variasjon i mulige effekter avhengig av bransje kan bety at noen bransjer har satset mer på IA enn andre, eller at noen bransjer har oppgaver som er bedre egnet for tilrettelegging. Virksomhetene kan bruke funnene våre som et utgangspunkt til å vurdere egne tiltak og se på hvordan de kan få mest mulig ut av de virkemidlene som er tilgjengelig, sier Hasting.
Forskerne brukte en kohort som ble opprettet av STAMI i 2002 basert på registerdata fra SSB og NAV. Kohorten består av alle som ble født i Norge mellom 1967 og 1976 (N=626 928). Vi koblet sammen informasjon om jobbforhold og legemeldt sykefravær (>16 kalenderdager). Utfallene vi så på når vi sammenlignet gruppene, var forekomst av sykefravær og lengde av den første sykefraværsepisoden i antall dager.
Hovedprosjektet som studien er knyttet til, er et samarbeid mellom STAMI og Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi (OCBE) ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Det har som mål å se på IA-avtalen og effekten på forskjellige helserelaterte utfall, blant annet sykefravær og det å forbli i arbeid over tid.