Mellom 2004 og 2021 vart rundt 353 000 flyktningar busette i Sverige, og 110 000 i Noreg. I 2020 utgjorde innvandrarar med flyktningbakgrunn 6,5 prosent av folketalet i Sverige, og 4,4 prosent i Noreg.
Tidlegare studiar har vist at flyktningar har ein risiko for å bli marginalisert på arbeidsmarknaden. Det vil seie at dei kan ha større vanskar med å skaffe seg jobb, eller halde på ein jobb, samanlikna med andre grupper.
No har forskarar på STAMI undersøkt om landet som flyktningar buset seg i, påverkar risikoen deira for å bli marginalisert på arbeidsmarknaden.
Samanliknar Noreg og Sverige
− Sverige og Noreg er to naboland med liknande velferdssystem, men har ulik politikk og praksis når det gjeld integrering av flyktningar. Vi ville lære meir om korleis desse forskjellane kan påverke flyktningane sine moglegheiter for å lukkast på arbeidsmarknaden, seier Rachel Hasting, som er forskar på STAMI.
Å samanlikne risikoen for å bli marginalisert på arbeidsmarknaden blant flyktningar frå same fødeland som er busette i forskjellige vertsland, kan gje oss innsikt i korleis strukturelle faktorar i vertslandet påverkar risikoen for marginalisering.
Som døme på slike strukturelle faktorar nemner Hasting velferdspolitikk, helsesystem, innvandringspolitikk og talet på arbeidsløyse i landet.
Også faktorar knytte til variasjonen blant flyktningar ser ut til å føresjå mønster av marginalisering på arbeidsmarknaden. Desse faktorane blir kalla ikkje-strukturelle.
− Døme på dette er sosioøkonomisk status, helsetilstand, språkferdigheiter, og traumatiske opplevingar før og under migrasjonen, seier forskaren.
Høgare risiko for både arbeidsløyse, sjukefråvær og uførepensjon
I eit samarbeid med Karolinska Institutet i Sverige har ho undersøkt og samanlikna risikoen for langtidsarbeidsløyse, langtidssjukefråvær og uførepensjon blant flyktningar i Noreg og Sverige.
Resultata viste at flyktningar i både Noreg og Sverige hadde høgare risiko for både arbeidsløyse, sjukefråvær og uførepensjon samanlikna med den øvrige folkesetnaden. Det var også små forskjellar når ein samanlikna flyktningar i Noreg og i Sverige.
− Risikoen for arbeidsløyse var noko større for flyktningar i Sverige enn for flyktningar i Noreg, medan risikoen for sjukefråvær var langt høgare i Noreg enn i Sverige, seier Hasting. Samanlikna med den øvrige folkesetnaden var forskjellane ganske like i både Noreg og Sverige.
Kort opphald – høgare risiko for arbeidsløyse
Kor mange år flyktningen hadde vore busett i landet, påverka også resultata. Jo kortare tid ein hadde vore i landet, desto høgare risiko hadde ein for arbeidsløyse.
For uførepensjon galdt det motsette: lengre opphald førte til lågare risiko for uførepensjon.
Funna indikerer ifølge Hasting at faktorar knytte til sosioøkonomisk status, flyktningbakgrunn og helse, er viktig når ein skal prøve å redusere arbeidsløyse, sjukefråvær og uførepensjon blant flyktningar.
− Dei med eit kort opphald hadde størst risiko for mellom anna arbeidsløyse, som indikerer at ein burde fokusere særleg på å integrere flyktningar inn i arbeidsmarknaden når dei først kjem. Dei med eit langt opphald hadde større risiko for uførepensjon. Vi har ikkje ei forklaring på dette, men det kan hende at dette kjem av at ein må ha kunnskap om systemet for å forstå korleis ein søkjer om uførepensjon, seier Hasting.