Mange virksomheter organiserer nå arbeidsplassene i åpne kontorkonsepter. Hovedargumentet er at det vil spare kostnader til kontorbygg ved å utnytte arealene mer effektivt. Et annet argument er at åpne kontorløsninger stimulerer samarbeid og øker produktivitet.
I en ny rapport presenterer Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI, en oversikt over forskningen om konsekvenser kontorkonsepter har for fravær og frafall – forhold som har betydning for både virksomhetene, samfunnet og ansattes helse.
Økt sykefravær
Rapporten går gjennom undersøkelser som er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. En dansk og en svensk undersøkelse fant økt sykefravær i åpne landskaper, mens en ny svensk undersøkelse bare økt sykefravær i fleks-kontorer (hvor de ansatte ikke hadde egen arbeidsstasjon) og i landskaper av moderat størrelse – ikke i andre landskaper.
STAMI har publisert to undersøkelser om virkninger av kontorkonsepter. Den første undersøkte hvordan kontorløsninger påvirker ansattes sykefravær ved å analysere data om sykefravær hentet fra NAV. Studien viste at de som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på kontor alene. Forskerne har ingen sikker forklaring på årsakene, men virusinfeksjoner kan forklare noe av funnene. Det er årlige sesongvariasjoner i sykefravær på grunn av årstidsvariasjoner i forkjølelser og influensa.
Høyere risiko for uførepensjonering
STAMI-forskerne gikk videre med undersøkelser om kontorløsning også påvirket uførepensjonering. Resultatene fra den studien viser at sammenlignet med ansatte som jobbet i cellekontor hadde ansatte i delte kontor 50 prosent høyere sannsynlighet, mens ansatte i åpne kontor hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet.
– Selv om bruk av åpne kontorløsninger og aktivitetsbaserte kontorkonsepter kan være arealeffektive og dermed kostnadsbesparende i et delregnskap, viser forskningen at kontorkonsepter også kan ha omfattende langtidskostnader. Arbeidsgivere bør derfor vurdere risiko for økt sykefravær og uførepensjonering ved innføring av åpne kontorløsninger, sier Knardahl.
Avbrytelser eller forstyrrelser fra kolleger og utfordringer med å konsentrere seg kan virke demotiverende og trettende.
Økt risiko for mikrobiologisk smitte
Rapporten presenterer også mulige årsaksmekanismer og faktorer som kan ha betydning for sammenhenger mellom kontorkonsepter og fravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er ment som en sjekkliste til bruk for vurdering og implementering av kontorkonsepter.
– Sykefravær skyldes veldig mange ulike faktorer. For eksempel er det naturlig å tenke seg at kontorlandskap innebærer økt risiko for smitte av virusinfeksjoner, sier Knardahl.
Han forklarer at risiko for mikrobiologisk smitte øker med antall personer man møter fordi sannsynligheten for å møte en smittebærer øker. Risiko øker med tiden man sitter sammen med andre og avtar med større avstand til andre. Risiko for kontaktsmitte øker også om mange berører de samme flater som for eksempel dørhåndtak og tastaturer.
Men smitte kan ikke forklare økt risiko for uførepensjonering. Her må vi ifølge Knardahl se etter andre forklaringer.
– Avbrytelser eller forstyrrelser fra kolleger og utfordringer med å konsentrere seg kan virke demotiverende og trettende. Flere forskere har pekt på at behov for privatliv og personvern – «privacy» – kan være uforenlig med å arbeide i landskaper. I tillegg viser forskning at en opplevelse av nedsatt kontroll over egen arbeidssituasjon kan bidra til sykefravær, påpeker han.
Utfordringer med hjemmekontor
Utfordringer med hjemmekontor (som kan være en komponent i konseptet aktivitetsbaserte arbeidsplasser) presenteres også i rapporten. Eksempler er manglende ledelse, utfordringer med ergonomien på arbeidsplassen, og uklare grenser mellom arbeidstid og fritid.
– For å sikre at kontorløsninger som innføres i norsk arbeidsliv, er bærekraftige med hensyn på ansattes helse og arbeidsevne er det behov for mer kunnskap om hvilke faktorer i ulike kontorkonsepter som bidrar til helse, arbeidsevne, fravær og frafall fra arbeidslivet, konkluderer Stein Knardahl.