Studien viste ikke overraskende at ansatte med en arbeidssituasjon preget av høye nivåer av en rekke beskyttende faktorer hadde den laveste sannsynligheten for å rapportere smerteplager to år etterpå. Mer overraskende var det at høy jobbkontroll ikke så ut til å beskytte mot smerteplager for de som samtidig hadde lave eller middels nivåer av andre beskyttende faktorer.
Tidligere forskning har vist at jobbkontroll er en sentral arbeidsmiljødimensjon som beskytter mot muskelskjelettplager. I denne studien var det imidlertid slik at gruppen med høyest kontroll ikke hadde de høyeste nivåene av andre beskyttende faktorer som bemyndigende og rettferdig ledelse, forutsigbarhet, sosialt klima og vektlegging av menneskelige ressurser. Dermed hadde de heller ikke den laveste risikoen for å utvikle muskelskjelettplager, til tross for den høye graden av kontroll over egen arbeidssituasjon.
Dette tyder på at høy jobbkontroll ikke er tilstrekkelig til å beskytte ansatte mot uheldige effekter av andre arbeidsmiljøfaktorer, og understreker betydningen av å ta helheten i betraktning når man skal vurdere arbeidsmiljøet.
Arbeidsmiljø og faktorer i samspill
Arbeidsmiljøet omfatter mange faktorer som kan tenkes å påvirke helse og produktivitet. Mest kjent fra tidligere forskning, blant annet fra STAMI, er jobbkrav og jobbkontroll og antagelsen om at høye jobbkrav tåles bedre dersom man har høy jobbkontroll i form av innflytelse over egen arbeidssituasjon.
Arbeidsmiljøet omfatter imidlertid til enhver tid en rekke andre faktorer som også kan påvirke helsen, og den helhetlige arbeidssituasjonen består av et samspill mellom slike faktorer.
Psykososiale arbeidsfaktorer og muskelskjelettplager
I en ny studie fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt ønsket man å beskrive forskjellige typer arbeidssituasjoner ved å se på 12 forskjellige psykososiale arbeidsfaktorer og hvilke kombinasjoner av disse faktorene som var typiske. Videre ønsket man å avdekke om ulike slike kombinasjoner, eller «arbeidssituasjoner», var forbundet med forskjellig risiko for forskjellige muskelskjelettplager to år etterpå.
Resultatene viste at de ansatte kunne deles inn i fire grupper av arbeidssituasjoner basert på hvilke nivåer de rapporterte for de tolv arbeidsfaktorene: Arbeidssituasjon 1 – Beskyttende, Arbeidssituasjon 2 – Høy kontroll og medium belastning, Arbeidssituasjon 3 – Lav kontroll, medium belastning og Arbeidssituasjon 4 – Høy belastning Arbeidssituasjon 1 var kjennetegnet av forholdsvis lave nivåer av risikofaktorer og høye nivåer av beskyttende faktorer. Arbeidstakerne med arbeidssituasjon 2 hadde noe høyere nivåer av risikofaktorene og lavere nivåer av de beskyttende faktorene, med unntak av jobbkontroll – de rapporterte den høyeste graden av kontroll av de fire gruppene. Arbeidssituasjon 3 liknet på arbeidssituasjon 2, bortsett fra at nivåene av både jobbkrav og jobbkontroll var vesentlig lavere. Arbeidssituasjon 4 var kjennetegnet av de høyeste nivåene av risikofaktorene i kombinasjon med de laveste nivåene av beskyttende faktorer.
Jobbkontroll som beskyttende faktor
I studien så forskerne at risikoen var sammenliknbar for arbeidssituasjon 2 og arbeidssituasjon 3, til tross for stor forskjell i graden av jobbkontroll. Dette tyder på at de sammenliknbare nivåene av de andre arbeidsfaktorene hadde større betydning for helseplagene enn graden av kontroll. Dette er spesielt interessant fordi jobbkontroll er en av de mest utforskede beskyttende faktorene i denne typen forskning.
Dette understreker betydningen av å se på den helhetlige arbeidssituasjonen når man skal vurdere hvilken risiko arbeidsmiljøet utgjør for ansattes muskelskjeletthelse, og det viser at mange ansatte opplever en arbeidssituasjon som kan være belastende til tross for høy grad av kontroll.
Om studien
Studien inkluderte 6175 arbeidstakere ved 62 norske virksomheter som deltok i medarbeiderundersøkelser i forbindelse med et forskningsprosjekt. De tolv arbeidsfaktorene omhandlet temaene krav, rolleforventninger, kontroll, ledelse, forutsigbarhet og organisasjonsklima (se faktaboks). Ved en oppfølgingsundersøkelse to år etter den første undersøkelsen svarte de ansatte også på om de i løpet av de siste fire ukene hadde hatt smerter i nakke, skulder, rygg, arm, bein eller hode. Noen av arbeidsfaktorene blir også omtalt som «risikofaktorer», altså faktorer som med rimelighet kan tenkes å øke risikoen for de nevnte helseplagene, mens noen av arbeidsfaktorene blir omtalt som beskyttende faktorer, som altså kan tenkes å redusere risiko.
Risikofaktorer:
Kvantitative krav – tidspress og arbeidsmengde
Beslutningskrav – krav om oppmerksomhet og å ta hurtige beslutninger
Rolleuklarhet – mangel på tydelige mål og forventninger i jobben
Rollekonflikt – uforenlige krav, krav uten ressurser, krav om å gjøre ting man ikke synes man burde gjøre
Beskyttende faktorer:
Kontroll over avgjørelser – innflytelse over beslutninger som har betydning for arbeidsoppgaver og valg av medarbeidere og kunder/klienter
Kontroll over arbeidsintensitet – innflytelse over arbeidstempo, pauser og arbeidstid
Bemyndigende ledelse – om man blir oppmuntret av ledelsen til å delta i viktige beslutninger, å uttrykke egne meninger og utvikle egne ferdigheter
Rettferdig ledelse – om ledelsen fordeler arbeidet rettferdig og behandler ansatte rettferdig og upartisk
Forutsigbarhet neste måned – kunnskap om fremtidige oppgaver, medarbeidere og overordnete
Forutsigbarhet neste to år – kunnskap om hva som kreves og hvilke ferdigheter eventuelt må tilegne seg for å kunne få en bra jobb to år frem i tid
Sosialt klima – i hvilken grad det sosiale miljøet er oppmuntrende, støttende og behagelig eller mistenksomt og mistroisk
Vektlegging av menneskelige ressurser – i hvilken grad organisasjonen ses på som oppriktig engasjert i de ansattes velvære og helse