Asbestmaterialer var populære som bygningsmaterialer i Norge fra 1930-tallet, fordi det var holdbart og motstandsdyktig mot vind og vær. Materialene blei forbudt i 1985, da man fant en sammenheng mellom asbesteksponering og flere kreftformer. Likevel finnes slike materiale fremdeles i bygninger og hus fra perioden. Mange av bygningene begynner nå å bli så gamle at de må renoveres eller rives.
Det bekymrer STAMI-forsker Pål Graff.
− Dessverre skjer det at håndverkere river asbestholdige byggematerialer uten at de er klar over at det er asbest i materialene de river. Det er derfor en risiko for at bygningsarbeidere kan bli eksponert for asbest ved denne type arbeid, sier han.
Bekymringen hans deles av flere, og i 2023 godkjente EU nye regler for å beskytte EU-arbeidere mot helserisiko knyttet til asbest. Reglene vil redusere grenseverdien for yrkeseksponering for asbest.
Asbest er en gruppe mineraler som forekommer naturlig i form av fibre. Det finnes flere ulike typer av asbestfibre. Generelt kan de ulike formene av asbest deles i to hovedgrupper avhengig av utseende til fibrene: Serpentine fibre (mykere fibre, for eksempel krysotil) og amfibole fibre (stivere fibre, for ekspempel krokidolitt og amositt).
Asbest har blitt brukt i flere tusen år, eksempelvis i keramikk, men en storskala bruk av asbest kom først i gang på 1880-tallet da asbest ble brukt til varme- og syreresistente tekstiler og ulike isoleringsprodukter. Utover 1900-tallet ble asbest brukt i mange forskjellige produkter, deriblant i en rekke byggematerialer, som tak- og veggbekledning, gulvmatter, sement og isolering.
At arbeid med asbest kunne gi negative helseeffekter ble tidlig kjent. Utover 1920-tallet ble flere tilfeller av lungefibrose (asbestose) beskrevet. Asbesteksponering og kobling til kreft har også vært kjent lenge, både lungekreft og brysthinnekreft (mesoteliom). Asbesteksponering regnes i dag som den viktigste årsaken til brysthinnekreft.
Nyutdannede vet ikke nok
Graff har ledet et STAMI-prosjekt om asbesteksponering knyttet til sanering av bygninger og til brann.
Han mener prosjektet er spesielt viktig aktuelt nå.
− En av grunnene til det er at fokuset på asbest har forsvunnet litt over tid. De som nå kommer ut som nyutdannede snekkere, rørleggere eller elektrikere har kanskje ikke like mye kunnskap om asbest og at det fortsatt kan forekomme asbest i gamle hus. Så det er jo særlig viktig at de nyutdannede får øynene opp for at asbest finnes og at det er farlig å bli eksponert for det, påpeker han.
Hvem er utsatt for asbest?
Asbestfibre er først og fremst en risiko for de som har vært direkte utsatt for asbest i jobben sin. Rørleggere, isolatører, snekkere, og elektrikere, vaktmestere, brannfolk, og brannforebyggere og andre innen bygningsbransjen er særlig utsatt. Privatpersoner og andre, som pusser opp, river, rehabiliterer og reparerer bygninger og innretninger kan støte på asbestmateriale. Ofte uten at de vet det. Privatpersoner benytter sjelden verneutstyr, og kan derfor være ekstra utsatt.
Frigjøres ved håndtering
At det finnes asbestfibre i byggemateriale, er uproblematisk så lenge de får ligge urørt.
– Det er først når man begynner å håndtere disse materialene, for eksempel ved rivning og renovering, at asbestfibrene blir frigjort slik at man kan puste dem inn. Derfor er det viktig at slikt arbeid blir gjort av noen som vet hvordan de kan verne seg selv og andre mot asbestholdig støv, forteller Torunn Kringlen Ervik, som også er forsker ved STAMI.
For å kartlegge eksponeringen ved rivning og renovering har STAMI samlet inn luftprøver under og etter sanering for å se på mengden av fibre, typer asbest og størrelsen på fibrene. Forskerne samlet inn luftprøver fra bygninger der det ble sanert asbestholdige materialer. De innhentet personlige prøver fra pustesonen til arbeiderne, og stasjonære prøver fra fast plasserte prøvetakere. Forskerne samlet inn prøver både innendørs og utendørs.
De innendørs prøvene ble tatt mens arbeiderne håndterte isolasjonsplater, rørisolasjon, PVC-fliser og et korkplategulv. De utendørs prøvene ble tatt ved arbeid med takplater, takshingel og veggshingel (eternitt). Arbeiderne brukte stort sett håndholdt utstyr som skrutrekkere og brekkjern for å fjerne vegg- og takplatene, og golvskrape for å fjerne gulvflisene. Bruk av maskin skjedde kun ved sliping av gulv.
Høy eksponering ved kortvarig arbeid
Prøvene med de høyeste fiberkonsentrasjonene ble tatt i forbindelse med fjerning av isolasjonsplater. Dette er plater som inneholder mye amositt og krysotil, og som lett smuldrer opp.
– I noen tilfeller var fiberkonsentrasjonene over 40 ganger høyere enn grenseverdien vi har i dag, Ervik. Forskerne ønsket også å undersøke asbesteksponering ved kortvarig arbeid (opptil 60 sekunder). Dette omfattet blant annet å bore hull eller sage i materialene.
– Det viste seg at også slike små arbeidsoperasjoner førte til relativt høye konsentrasjoner av asbestfibrer i luften. Dette understreker hvor viktig det er å kartlegge asbestholdige materialer før man starter rivnings- eller renoveringsarbeid, så man unngår å puste inn asbest, sier Ervik.
Forsiktig arbeidsform og riktig verneutstyr
På bakgrunn av målingene forskerne har utført, kom det tydelig frem at det har en effekt å jobbe forsiktig for å minske spredning av fibre under sanering.
Graff fremhever også bruk av riktig verneutstyr – også under korte arbeidsoperasjoner.
− Prøvetakingen ved kortere arbeidsoperasjoner som saging og boring i utvendige tak og veggplater, viste at det ble frigjort betydelige nivåer av fibre. Riktig verneutstyr er derfor essensielt, selv ved slike kortere arbeidsoperasjoner og spesielt dersom en utfører mange av disse, understreker han.
Brannkonstabler utsatt
STAMI-forskerne har også undersøkt mulig eksponering for asbest hos brannkonstabler ved arbeid under brann og på branntomter.
På samme måte som når bygg med asbestholdige materialer rives eller saneres, kan nemlig asbestfibre frigjøres fra bygningsmaterialer og spres i omgivelsene under brann.
Tidligere studier har funnet at det er en mulig sammenheng mellom asbesteksponering hos brannkonstabler og en økt kreftrisiko, spesielt for brysthinnekreft (mesoteliom).
− Når asbest varmes opp, forandrer asbestfibrenes krystallstruktur fullstendig. Denne forandringen kan starte ved lavere temperaturer, og allerede ved 500 °C påvirkes krystallstrukturen til asbesttypen krysotil. Vi har undersøkt de transformerte fibrene i de prøvene vi har samlet inn fra branntomtene, forteller Graff.
Risiko for spredning av asbestfibre
Basert på de prøvene STAMI samlet inn, ser det ut til å være en ganske stor risiko for spredning av frie asbestfibre ved brann i hus som inneholder byggematerialer med asbest.
− Vi ser også at asbestfibre kan forekomme i asken. Dette bør tas med i risikovurderingen for personell som befinner seg i nærheten av en slik brann og ved arbeid på branntomter, konkluderer Graff.
Asbest tar liv
Selv om det nå er forbudt å bruke asbest i byggematerialer i Norge, regner man med at om lag 150 mennesker i Norge dør hvert år av kreft forårsaket av asbesteksponering. God kunnskap om og risikovurdering av asbest kan bidra til at dette tallet synker.
