Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin rådgivingstjeneste for gravide i arbeid får stadig mange henvendelser som angår covid-19. Mange gravide føler seg utrygge og er redde for å smittes, og mange arbeidsgivere etterlyser gode råd for å tilby gravide arbeidstakere trygghet i arbeidet.
Det er verdt å merke seg at situasjonen i arbeidslivet kan være noe forskjellig fra forholdene ellers i samfunnet siden råd, anbefalinger og regler er bundet av Arbeidsmiljøloven. Det betyr at det påligger både arbeidsgiver og arbeidstakere rettigheter og plikter. Blant annet vil arbeidsgiver ha en styringsrett som innebærer et spesielt ansvar.
Våre råd bygger på at vurdering og tilrettelegging av arbeidet for gravide individualiseres ved hjelp av såkalte trepartsamtaler mellom gravid, leder og bedriftshelsetjeneste. Vår vurdering er at uvaksinerte og delvaksinerte gravide ikke skal delta direkte i pleie og behandling av covid-19-smittede pasienter. Mer om våre vurderinger og anbefalinger for gravide som arbeider i og utenfor helsetjenesten følger under.
Vi understreker at dette ikke er ment som føringer eller retningslinjer, da dette ikke er vårt mandat.
Risikovurdering
Grunnlaget for å tilrettelegge arbeidet for gravide bygger på en risikovurdering av sannsynligheten for å bli smittet og konsekvenser av utvikling av covid-19-sykdom. Risikovurderingen søker svar på spørsmål som:
- Smittes gravide lettere enn andre?
- Er det økt sannsynlighet for alvorligere forløp av covid-19 hos gravide?
- Kan covid-19 gi komplikasjoner i svangerskapet?
- Kan covid-19 skade det ufødte barnet?
- Hva er risikoen for fødselskomplikasjoner og smitteoverføring til barn under fødsel?
- Er det risiko for smitteoverføring til barn ved amming?
Gravide kan ha økt risiko for alvorlig forløp av enkelte virusinfeksjoner. For eksempel influensa kan ta et mer alvorlig forløp hos gravide enn hos ikke-gravide.
Observasjonsstudier av influensa A-pandemien i 2009 og andre influensautbrudd gir holdepunkter for økt risiko for spontanabort, dødfødsel, neonatal dødelighet og førtidig fødsel. Det kan også være relevant å trekke inn følger av høy feber (hypertermi / økt kjernetemperatur) i svangerskapet. Hypertermi er gjennom dyreforsøk klassifisert som fosterskadelig, og flere (men ikke alle) humane observasjonsstudier tyder på at høy feber (over 39 grader i over ett døgn) i første trimester og senere er assosiert med spontanabort og misdannelser i sentralnervesystemet.
Covid-19 er en relativt ny sykdom der vi har et begrenset kunnskapsgrunnlag, både når det gjelder forløp, smittefare og helseeffekter. Dette gjelder for alle grupper i samfunnet, og i særdeleshet for gravide. Et økende kunnskapsgrunnlag tyder på at gravide kvinner kan ha noe høyere risiko for sykehusinnleggelse ved covid-19 sykdom sammenlignet med ikke-gravide kvinner, selv om risikoen for begge grupper er lav.
Folkehelseinstituttet viser til en stor litteraturgjennomgang som ikke har funnet noen økt risiko for spontanabort hvis mor smittes med covid-19 i svangerskapet. Det finnes noe kunnskap om økt risiko for for tidlig fødsel og komplikasjoner ved fødsel, særlig relatert til betydningen av alvorlig luftveisinfeksjon inn mot og under fødselen.
Vektlegging av kunnskap og føre-var tenking
Siden det fremdeles er mye man ikke vet om konsekvensene av covid-19 i svangerskapet, er det flere autoritative instanser som mener at kunnskapsgrunnlaget gir rom for en føre-var tenkning i risikovurderingen. Særlig gjennom de siste ukene av svangerskapet, hvor en eventuell pådratt lungesykdom er mer problematisk enn tidlig i svangerskapet, bør gravide etter rådgivingstjenestens syn utvise ekstra forsiktighet og begrense unødvendig nærkontakt med personer utenfor egen husstand.
Folkehelseinstituttet inkluderer ikke gravide i de definerte risikogruppene for alvorlig forløp av covid-19, hvis den gravide ikke i utgangspunktet tilhører en risikogruppe. FHI fremholder at gravide kan ha et mer alvorlig forløp av virussykdommer, inkludert covid-19, sammenliknet med ikke-gravide i samme alder og med tilsvarende helsetilstand. Vi anbefaler derfor basert på Folkehelseinstituttets oppsummering av kunnskap, at arbeidsgiver legger inn en viss føre-var tankegang i vurderingen av gravide ansattes risiko.
Den svenske Folkhälsomyndigheten vurderer at gravide kan få et alvorligere forløp av covid-19 og at det er økt risiko for at barnet blir født for tidlig dersom mor får covid-19 sykdom i svangerskapet. De anbefaler derfor at gravide er ekstra forsiktige og nøye følger allmenne råd under hele graviditeten og særlig i tiden før fødselen, spesielt dersom den gravide ikke er vaksinert.
Den danske Sundhetsstyrelsen definerer at gravide er en risikogruppe på lik linje med eldre og spesifikke grupper av kronisk syke.
Den britiske Chief Medical Officer har plassert gravide i en risikokategori ut fra føre-var hensyn.
Center for Disease Control and Prevention (CDC) i USA anfører at kunnskap om smitte fra andre koronavirus og influensavirus gir mistanke om et alvorligere forløp av covid-19 hos gravide.
Vaksinasjon av gravide
Fra 18. august 2021 har Folkehelseinstituttet oppdatert sine råd om vaksinasjon for gravide, og anbefaler at alle gravide vaksineres med mRNA-vaksine i 2. eller 3. trimester. Ammende kan vaksineres på lik linje med befolkningen for øvrig.
Endringene i anbefalingen bygger på en økende kunnskap om vaksinasjon mot covid-19 under svangerskapet. Det økte kunnskapsgrunnlaget tilsier at vaksinene ikke medfører økt risiko for svangerskapet eller det ufødte barnet.
Lignende anbefalinger blir gitt i Sverige og Danmark, og i andre europeiske land, samt USA.
STAMI sine råd til tilrettelegging av arbeid for gravide under covid-19-pandemien
I spørsmål som angår graviditet og eksponering for biologiske agens følger STAMIs rådgivingstjeneste for gravide i arbeid retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. Det er et prinsipp som vi også følger når det gjelder koronavirus.
STAMIs rådgivingstjeneste for gravide vil anbefale et opplegg for gravide i arbeid som er allment og fleksibelt. Det er allment fordi det tar sikte på å dekke behovet for alle arbeidstakere, også de som ikke arbeider i helsevesenet. Det er fleksibelt fordi det bygger på en individuell vurdering av behov og muligheter for tilrettelegging som gjelder alle gravide i jobb.
Risiko for covid-19 smitte i arbeidet vil i første rekke gjelde gravide som har nær kontakt med kolleger, elever, kunder, klienter eller pasienter. Risiko kan også omfatte håndtering av kontaminert materiale fra syke og reise til og fra jobb.
I helsetjenesten omfatter dette ikke bare jordmødre, sykepleiere og leger, men også ansatte i hjelpefunksjoner så som rengjørere, pleieassistenter, portører, ambulansepersonell, laboratorieteknikere og helsesekretærer. Helsepersonell omfatter også ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien.
Men risiko for covid-19 smitte kan også gjelde andre yrkesgrupper som butikkansatte, apotekansatte, lærere, ansatte i barnehager og andre i yrker med kontakt med kolleger, kunder, klienter og pasienter. Det vil også gjelde gravide i andre kontaktyrker.
De viktigste tiltakene for å forhindre at gravide blir smittet i arbeid er å følge de retningslinjene som er utarbeidet for allmennheten av helsemyndighetene, og å ha gode smitteforebyggende tiltak for alle som jobber på den enkelte arbeidsplassen. I tillegg til tekniske krav og bruk av verneutstyr, er det viktig å ikke glemme generelle kvalitetskrav i arbeidsmiljøet, se for eksempel oversikten fra Arbeidstilsynet.
Alle gravide bør tidligst mulig få tilbud om en individuell trepartsamtale hvor den gravide sammen med nærmeste leder og representant for bedriftshelsetjenesten går konkret og detaljert gjennom arbeidsoppgaver, vurderer mulig risiko forbundet med oppgavene og eventuelle muligheter for tilrettelegging (endring av oppgaver, omplassering).
I samtalen er det også mulighet for å trekke inn den gravides reproduksjonshistorie. Det bør legges spesiell vekt på helseforhold (kronisk sykdom, svangerskapskomplikasjoner) som kan påvirke risikovurderingen og tilretteleggingen. Grunnlag for strengere tiltak sent i svangerskapet (tredje trimester) kan også tas med i vurderingen.
Dersom det ikke er bedriftshelsetjeneste på den gravides arbeidsplass, kan medisinske aspekter ved risikovurderingen gis av den gravides jordmor eller lege på Arbeidstilsynets tilretteleggingsskjema ved graviditet. I den grad det foreligger en risiko som ikke kan håndteres på en trygg måte vil den gravide etter avgjørelse av NAV kunne permitteres med rett til svangerskapspenger.
Risikoen for å bli smittet med covid-19 i arbeid spenner over et vidt register av eksponeringssituasjoner, fra intensivpleie av covid-19-pasienter til personkontakt med presumptivt friske kolleger eller kunder. Det er viktig å avklare om tilrettelegging og omplassering for den enkelte skal baseres på individuell vurdering eller om generell tilrettelegging for gravide dekker den enkeltes behov for tilrettelegging under svangerskapet.
Folkehelseinstituttet anbefaler at alle som jobber i helsevesenet og som håndterer pasienter med luftveissymptomer skal bruke anbefalt personlig beskyttelsesutstyr, uavhengig av vaksinasjonsstatus. Videre anbefaler FHI at gravide som er uvaksinert eller delvaksinert ikke skal ta prøver av eller behandle pasienter med mistenkt eller påvist covid-19. Fullvaksinerte som også bruker anbefalt smittevernutstyr ansees som godt beskyttet mot alvorlig sykdom.
Vi i rådgivningstjenesten for gravide i arbeid anbefaler allikevel at det gjøres en individuell risikovurdering for alle gravide. For helsepersonell som er gravide og som i tillegg har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefales omplassering til andre oppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.
Endring i vaksinasjonsstatus gir også en endring i behov for smitteverntiltak og vil redusere behovet for tilrettelegging noe for gravide, men at en gravid er fullvaksinert er ikke ensbetydende med at tilrettelegging er unødvendig. Det er fortsatt en gruppe gravide som er uvaksinert eller delvaksinert. Disse vil være en gruppe som trenger særskilt oppmerksomhet og tilrettelegging inntil de har blitt vaksinert.