I sin doktorgrad har Karina Undem, stipendiat på STAMI, undersøkt sammenhengen mellom yrke, arbeidsmiljø og hvor lenge vi jobber i de nordiske landene.
Studien kobler sammen store mengder registerdata fra nesten sju millioner arbeidstakere i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Få forskningsprosjekter har tidligere sett på arbeidsdeltakelse i et så stort, samlet nordisk perspektiv.
Store yrkesforskjeller på tvers av Norden
Funnene er tydelige, ifølge Undem: Yrket har mye å si for hvor lenge folk er i arbeid.
─ Ledere, akademikere, teknikere og andre yrker med krav til høyere utdanning jobber i gjennomsnitt flere år lenger enn ansatte i serviceyrker, pleie- og omsorgsyrker, manuelle yrker og jobber uten krav til utdanning, sier hun.
Disse gruppene har også mer langtidsfravær og flere år helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
─ At de samme yrkesgruppene skårer dårlig på flere mål i alle de nordiske landene, tyder på at arbeidsforhold og arbeidsmiljø spiller en viktig rolle – og at det kan finnes et betydelig potensial for forbedringer, legger Undem til.
Langtidssykefravær og tapte arbeidsår
Et av delprosjektene undersøkte forekomsten av langvarige sykefravær. Her fant Undem og kolleger klare forskjeller mellom yrker, og mange av mønstrene gikk igjen i alle fire land.
Et annet delprosjekt kartla hvor mange forventede arbeidsår ulike yrkesgrupper har, og hva slags typer fravær og utganger fra arbeidslivet som gjør at de mister år i arbeid. Resultatene viste at årsakene varierer mellom landene. I Norge er langtidssykefravær den største kilden til tapte arbeidsår, mens arbeidsledighet spiller en større rolle i Finland. Dette viser at selv i land som ligner hverandre, er det viktige forskjeller i hvordan folk faller ut av arbeidslivet.
Arbeidsmiljøet påvirker
I det tredje delprosjektet så Undem på sammenhenger mellom arbeidsmiljø og avgangsalder hos eldre norske arbeidstakere. Hun undersøkte både fysiske og psykososiale faktorer – som ensformige oppgaver, høye jobbkrav og arbeid med hendene over skulderhøyde.
─ Flere av disse eksponeringene var knyttet til tidligere avgang fra arbeidslivet. Men sammenhengene var ikke like for kvinner og menn. For noen belastninger, som høye psykiske krav og ensformig arbeid, var forskjellene særlig store.
Tiltak for et lengre arbeidsliv kan dermed trenge å ta hensyn til at kvinner og menn ofte har ulike jobber og arbeidsoppgaver, samt til mulige kjønnsforskjeller i arbeidsmiljøet, påpeker hun.
Hva betyr dette for arbeidslivet?
Undems avhandling tyder på at generelle tiltak for å øke pensjonsalder ikke nødvendigvis er nok; arbeidsforholdene må også være gode nok til at folk faktisk kan bli stående.
─ Der yrker har høyt frafall på tvers av land, kan det særlig være behov for forebyggende og arbeidsplassrettede tiltak – for eksempel bedre organisering av arbeidet, mer selvbestemmelse, redusert fysisk belastning og bedre støtte i jobben, sier Undem.
Disputas tirsdag 9. desember 2025
Karina Undem disputerer 9 desember 2025 med avhandlingen "Occupational differences in work participation and exit from work in Nordic countries – An epidemiological register-based study"