Hudallergi er blant de vanligste arbeidsrelaterte sykdommene i Europa.
Når huden klør, sprekker og reagerer selv på små mengder kjemikalier, kan det være et tegn på allergisk kontakteksem. For mange arbeidstakere betyr dette i verste fall at de ikke lenger kan stå i yrkene sine. Den eneste virkelige løsningen er å hindre at allergien oppstår i utgangspunktet.
Derfor er risikovurdering av hudsensibiliserende stoffer, altså kjemikalier som kan fremkalle allergi, et viktig verktøy for å forebygge sykdom.
– De ulike europeiske regelverkene beskriver dette på ulike måter. Det fører til stor variasjon i hvordan risikovurderingene blir gjennomført, forklarer Jose Hernán Alfonso, som er seniorforsker ved STAMI og leder for prosjektet SKINSENREG.
Dette kommer frem i en fersk studie gjennomført gjennom EU-satsingen PARC, der forskere fra STAMI har bidratt.
Ulikt lovverk, ulik praksis
I studien sammenlignet forskerne lover og regler for hvordan man skal vurdere risiko ved stoffer som kan fremkalle hudallergi. De har også undersøkt hvordan dette fungerer i praksis.
De gjennomførte en omfattende spørreundersøkelse blant eksperter fra arbeidsmedisin, hudsykdommer, helse, miljø og sikkerhet (HMS), industri og myndigheter i flere europeiske land.
Bildet som tegnet seg var tydelig: Det europeiske regelverket stiller svært ulike krav til hvordan virksomheter skal kartlegge, dokumentere og forebygge risiko.
– Enkelte krever spesifikke metoder for å vurdere eksponering og for å dokumentere hvilke forebyggende tiltak som skal iverksettes. Andre gir arbeidsgiver større frihet – og dermed større rom for ulik praksis, sier Steen Mollerup, som er med-prosjektleder.
I praksis betyr det at arbeidstakere innen ulike bransjer i Europa ikke nødvendigvis får samme grad av beskyttelse. Ikke fordi landene gjør ting ulikt, men fordi regelverket som skal styre risikovurdering og forebygging, er forskjellig utformet.
– Det skaper utfordringer i et indre marked der kjemiske produkter flyter fritt. Et stoff som håndteres trygt etter ett regelverk, kan ende opp i arbeidsmiljøer med langt mindre tydelige krav et annet sted, forklarer Alfonso.
Behov for felles rammer
Mange av fagpersonene som svarte på undersøkelsen, uttrykte behov for et mer samordnet regelverk, klarere retningslinjer og bedre veiledning. Særlig små og mellomstore virksomheter sliter med å gjennomføre systematisk vurdering av risiko for hudallergi. Kunnskapsnivået er ofte lavt, og metodene som finnes, kan virke kompliserte og tidkrevende å ta i bruk.
Ifølge studien fører dette til at vurderingene blir ufullstendige, og at tiltakene ikke alltid treffer der risikoen er størst. Studien peker på at EU-landene bør samarbeide om mer harmoniserte kriterier for risikovurdering, samt felles minimumskrav til hvordan slike vurderinger skal gjennomføres.
Bedre veiledningsmateriell, opplæring og støtte til virksomhetene er ifølge studien avgjørende for å forebygge hudallergi effektivt.
Relevans for Norge
Norge er en del av EUs kjemikalieregelverk gjennom EØS-avtalen. Forskjellene som studien avdekker, får derfor betydning også her hjemme. Mange av produktene og arbeidsmetodene er de samme, og norske virksomheter møter de samme utfordringene når de skal omsette regelverk til praksis.
Hudallergi er fortsatt blant de mest rapporterte arbeidsrelaterte sykdommene i Norge. Særlig utsatte grupper er frisører, helse- og omsorgspersonell, byggearbeidere og industrimedarbeidere som håndterer rengjøringsmidler, kosmetiske produkter, lim, lakk eller herdeplast. For disse yrkene kan selv små forbedringer i risikovurdering og forebygging bety mye – både for helse, livskvalitet og yrkesdeltakelse.
– Når allergien først har utviklet seg, er den som oftest livsvarig. Da er det for sent å «behandle seg frisk». Det er derfor avgjørende at forebyggingen starter tidlig på et systematisk nivå, påpeker Alfonso.
Forebygging lønner seg
Allergisk kontakteksem er ikke bare en individuell belastning. Den gir betydelig sykefravær, nedsatt arbeidsevne, psykiske plager, sosial isolasjon og frafall fra yrker som samfunnet trenger. Forebygging er derfor både et helse- og et samfunnsøkonomisk spørsmål.
For Norge er funnene særlig relevante for tilsynsmyndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, HMS-fagmiljøer og forskningsmiljøer som jobber med hudallergi. Harmoniserte kriterier og tydelig veiledning vil gjøre det enklere å forebygge, men også å føre effektivt tilsyn.
– Bedre risikovurdering av hudsensibiliserende stoffer er et konkret og gjennomførbart tiltak som kan spare både arbeidstakere og virksomheter for store belastninger.. Det handler i bunn og grunn om å sikre trygge arbeidsmiljøer og bærekraftige yrkesliv, understreker Alfonso.
For å sikre bedre og mer likeverdig beskyttelse av arbeidstakere på tvers av Europa, peker studien på behovet for tettere samarbeid.
Regelverkene utvikles tett opp mot EUs kjemikaliestrategier, og fagmiljøer i ulike land må bidra med kunnskap som kan styrke både vurderinger og krav. Her spiller Norge en viktig rolle: Gjennom STAMIs deltakelse i EU-satsingen PARC og forskningsprosjektet SKINSENREG og SKINSENMIX samarbeider norske eksperter med ledende europeiske fagmiljøer fra Danmark, Sverige, Sveits, Italia og Østrike for å utvikle bedre metoder, dele data og fylle viktige kunnskapshull.
På sikt kan dette bidra til et mer enhetlig og kunnskapsbasert grunnlag for å beskytte arbeidstakere mot hudallergi – uavhengig av hvor i Europa de jobber.