En aldrende befolkning som lever lengre enn før, har økt behovet for å forlenge yrkeslivet. Derfor er det viktig å ha god kunnskap om hvilke typer arbeid som bidrar til et kortere yrkesliv.
STAMI har bidratt i en ny studie der forskere har gått gjennom internasjonal forskning på såkalte dynamiske arbeidslivsmønstre. Det handler om hvordan folk beveger seg mellom arbeid, sykefravær, arbeidsledighet og uførhet gjennom yrkeskarrieren sin.
– Vi ønsket å få en oversikt over hva forskningen faktisk viser om hvordan arbeidsmiljø påvirker muligheten til å delta i arbeidslivet over tid, sier Rachel Hasting som er forsker på STAMI og førsteforfatter på studien.
Store samfunnsendringer
Andelen yrkesaktive i samfunnet har blitt lavere enn før, samtidig som denne andelen skal forsørge flere i tiden fremover. Dette har skapt et behov for å tilegne oss mer kunnskap om hvordan vi kan forebygge tidlig avgang fra arbeidslivet.
Derfor har vi også et større behov for å forstå hvordan ulike belastninger i jobben påvirker arbeidsevnen gjennom livet.
– Vi vet mye om hvordan arbeidsmiljø påvirker helsen, men mindre om hvordan det påvirker ulike mønstre av arbeidsdeltakelse gjennom yrkeslivet, sier Hasting.
Spesielt fysiske belastninger påvirker deltakelse
Forskerne gjennomførte en systematisk gjennomgang av studier fra flere store forskningsdatabaser. De inkluderte forskning som undersøkte sammenhenger mellom arbeidsrelaterte eksponeringer og hvordan folk deltar i arbeidslivet over tid.
Totalt fant de 17 studier som oppfylte kriteriene. Disse var svært ulike når det gjaldt metode, utvalg og hvilke arbeidsbelastninger de undersøkte.
Mange av studiene handlet om fysiske belastninger, som tungt arbeid og ergonomiske utfordringer. Andre så på psykososiale faktorer, som stress, kontroll over eget arbeid og støtte fra kolleger.
– Et konsekvent resultat er imidlertid at tungt fysisk arbeid er forbundet med redusert arbeidsdeltakelse og mer tid på arbeidsuførhet og arbeidsledighet, sier Hasting.
For lite kunnskap
Studien peker på store kunnskapshull. Forskerne fant at studiene ofte bruker ulike definisjoner av både arbeidsmiljø og arbeidslivsforløp. Det gjør det vanskelig å sammenligne resultater.
– Det er behov for mer standardiserte metoder og tydeligere definisjoner, sier Hasting.
Hun mener også at fremtidig forskning bør se på flere typer eksponeringer samtidig, og på hvordan belastninger over tid påvirker arbeidslivet.
– Det er ikke bare én faktor som avgjør om folk kan stå lenge i jobb. Vi må forstå hvordan ulike belastninger virker sammen gjennom karrieren.
Kan gi bedre forebygging
Forskerne håper kunnskapen kan bidra til gode tiltak i arbeidslivet.
– Hvis man forstår hvilke arbeidsmiljøfaktorer som øker risikoen for tidlig avgang, kan man sette inn tiltak tidligere. Målet er å bidra til et mer inkluderende og bærekraftig arbeidsliv, der flere kan jobbe lenger og ha god helse, sier Hasting.