Nyhet

Smerter ved for lite søvn etter nattevakt

Ny studie har sett på samanhengen mellom smerter og forskjellig type skiftarbeid. Studien viser at nattskift aukar risikoen for smerter fleire stader i kroppen. For lite søvn mellom vaktene kan vere ei av årsakene.

Den nye studien har undersøkt om norske sjukepleiarar har ulikt nivå av smerte etter dagvakt, kveldsvakt og nattevakt. Forskarane har sett på smerter i form av magesmerter, muskel-og skjelettsmerter og hovudpine. Dei har også undersøkt om lengde på søvn mellom vaktene spelar ei rolle i smerta dei opplevde.

Nattskift gav meir smerte

Studien viser at sjukepleiarane rapporterte om meir hovudverk, magesmerter, smerter i armar, handledd og hender etter nattskift samanlikna med etter morgonskift. Smerter i bein (hofte, kne, leggar og føter) var lågare etter nattskift, samanlikna med etter morgonskift. Smerter i nakke, skuldrer og øvre eller nedre rygg var ikkje knytt til kveldsskift eller nattskift.

Sidan søvnlengde mellom vaktene blei målt, kunne forskarane finne ut om lengde på søvn mellom vaktene hadde innverknad på smertene.

– Det vi fann ut var at kort søvnlengde var ein del av årsaksbildet når det gjaldt magesmerter. Magesmertene var høgare jo kortare lengde søvn sjukepleiarane hadde hatt. Det vil seie at denne type smerte etter nattarbeid kanskje kan førebyggast om ein får nok søvn mellom vaktene, fortel STAMI-forskar Dagfinn Matre, ein av forskarane bak studien.

Truleg er særleg djup søvn viktig fordi kortare tid i djup søvn aukar kroppsleg ubehag og gjer at smerter opplevast meir intenst.

Skiftplanar

Å få for lite søvn etter nattevakt kan altså vere ei av årsakene til at sjukepleiarane i studien opplevde meir smerte ved nattarbeid. At for lite søvn påverkar opplevinga av smerte, og omvendt, er godt dokumentert frå tidlegare studiar. Kvifor dette er tilfelle finst det fleire hypotesar om. Mellom anna korleis kjemiske bindingar mellom nerveceller påverkar andre celler, som er involvert i søvn, smerteregulering og sinnsstemning.

– Derfor er det viktig å sørge for å få nok tid til restitusjon og søvn mellom nattevaktene. Særlig bør ein prøve å unngå det ein kallar ”quick returns”, der ein eksempelvis går frå kveldsvakt og deretter morgonvakt. Då er det risiko for at ein ikkje får tilstrekkelig lengde søvn til å hente seg inn. Ofte har ein jo også reiseveg til og frå jobben, og ein har sosiale pliktar heime.

Ein høneblund under nattskiftet kan truleg også hjelpe dersom ein har moglegheit for det. I tillegg bør talet på nattevakter reduserast når ein blir eldre, poengterer forskaren.

Førte i dagbok etter vaktene

I underkant av 700 sjukepleiarar som jobbar skiftarbeid deltok i studien. Ved hjelp av ei digital dagbok skulle dei dagleg svare på spørsmål om mellom anna type vaktskift siste døgnet, smerter det siste døgnet, og lengde og kvalitet på søvn mellom vaktene.

Matre fortel at denne metoden var svært nyttig for å skaffe informasjonen dei trengte for å kunne trekke samanhengar.

– Denne metoden gav oss muligheita til å fange opp eventuelle umiddelbare helseplager av nattarbeid. Til forskjell frå tidligare undersøkingar, så har vi samla inn data dagleg i staden for å spørje om plagar for eksempel siste fire veker. Å spørje om muskelskjelettplager og hovudpine tilbake i tid kan vere vanskelig å hugse, det blir meir gjetting og ein kan blande det med andre minne.

 

Torsdag 13. juni vil Dagfinn Matre ha frokostseminar på STAMI om dette emnet. Seminaret er gratis men krever påmelding. 

Vitskapeleg publikasjon

Andre artikler knyttet til Arbeidstid og Smerter, muskel- og skjelettplager

  • Korleis kan jobben få deg til å sove betre?

    Mange norske yrkesaktive seier at dei har søvnproblem på grunn av jobb. Kvifor søv vi så dårleg og kva har arbeidsplassen med dette å gjere? Og kva er samanhengen mellom dårleg søvn, smerter og sjukefråvær? Høyr siste episode av podkasten "På jobben".

  • Muskelskjelettplager, smerter og arbeid

    Muskelskjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Forebygging av muskelskjelettplager krever at vi forstår hvorfor de oppstår, og internasjonalt forskes det mye på muskelskjelettplager og andre smertetyper. 3.-5. april er Norge vertskap for den årlige nordiske smertekonferansen SASP (Scandinavian Association for the Study of Pain) hvor STAMI har flere av sine forskere med på programmet.

  • Hvordan takler eldre arbeidstakere i tunge fysiske yrker deres arbeidshverdag?

    En gruppe som særlig sliter med forventningen om å stå lenger i jobb er arbeidstakere i tunge fysiske yrker. Ny forskning viser hvor belastende arbeidet er for eldre arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen og pleie- og omsorgssektoren, og hvordan eldre takler sin arbeidshverdag.

  • En enkel gentest kan forutsi placebo-effekten

    Forskere ved STAMI har lenge vært opptatt av hvordan forventninger kan påvirke smerteopplevelser. Også genetiske faktorer kan være av betydning for hvem som påvirkes av placebo, viser en ny studie. Derfor kan en enkel gentest være egnet til å plukke ut hvem som påvirkes av placebo i smertestudier.

  • Dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv øker muskelskjelettplager hos arbeidstakere

    Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at det er en sammenheng mellom jobb-hjem-konflikter og muskelskjelettplager. En sammenheng som modereres av søvnvansker. Lekkasjer fra arbeidsliv og ut i privatlivet gir dårlig søvn og øker arbeidstakeres muskelskjelettplager.

  • STAMI-TV: Hva er sammenhengen mellom psykososiale arbeidsforhold, søvn og fysiske plager

    Selv om vi vet at psykososiale arbeidsforhold kan påvirke søvn og fysiske plager, vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. Hvordan påvirker faktorene hverandre, og hva kan gjøres med problemene som oppstår? Se opptaket fra frokostseminaret med Jolien Vleeshouwers hvor hun presenterer funn fra sin doktoravhandling.

Få nyhetsbrev
Lukk