Smerte i nakke og/eller skuldre forekommer hyppig i Norge, særlig i yrker med høy fysisk belastning. Ifølge tall fra STAMI oppgir opptil 51 prosent i pleie- og omsorgssektoren at de er plaget av smerter i nakke/skuldre. I bygge- og anleggsvirksomhet oppgir opptil 42 prosent av ansatte at de er plaget.
Arbeidsoppgaver som krever kraftbruk og en arbeidsstilling med armene hevet, kan bidra til smerter. Innen pleie- og omsorgssektoren kan det være å forflytte pasienter, skyve rullestoler eller vaske leiligheter, mens i byggevirksomheten kan det være å snekre, bære gipsplater eller montere av armaturer.
Nøyaktige målinger av arbeidsbelastning
I en ny studie har forskere ved STAMI målt arbeidsbelastningen til en gruppe arbeidstakere i disse to sektorene for å se om belastningen øker risikoen for smerter i nakke og/eller skuldre.
Tidligere kunnskap om disse risikofaktorer kommer fra forskning hvor arbeidstakere selv rapporterte hvor mye de jobbet med hendende over skulderhøyde og hvor ofte og hvor tungt de bar.
– Vi vet at det er veldig vanskelig å vurdere dette for folk flest. Vi brukte derfor spesielt utstyr for å måle nøyaktig hvor mye arbeidstakere jobbet med armene hevet og hvor mye kraft de brukte mens de var på jobb. Dette er viktig å vite når arbeidsoppgavene skal endres slik at smerter i nakke og skuldre kan reduseres, forklarer STAMI-forsker Suzanne Merkus, som er førsteforfatter av studien.
Det kreves høy belastning for å øke risiko for smerter, men hos dem som ikke har smerter fra før, kan litt lavere belastning også bidra til at smerter oppstår.
Det har også vært vanlig å studere om arbeidstakerne enten jobber med armene hevet eller om de bærer tungt.
– I denne studien har vi sett på hele belastningen i nakke- og skulderpartiet blant arbeidstakere som både jobber med hevete armer og bærer tungt, sier Merkus.
Belastningen bør reduseres
Forskerne fant at belastningsnivået var relativt lavt sammenlignet med det de visste fra før kunne øke risiko for smerter. Dermed fant de at belastningsnivå blant deltakerne totalt sett ikke økte risiko for å få smerte. Men resultatene viste at belastning i nakke/skulderpartiet hos de som ikke hadde smerte ved starten av studien, var høy nok til å kunne bidra til at smerte oppsto.
Dette tyder ifølge Merkus på at belastningen var for lav til å påvirke smerte videre hos dem som allerede hadde smerter i nakke/skuldre, men blant dem som ikke hadde smerter, var den høy nok til de fikk smerter.
– Det kreves høy belastning for å øke risiko for smerter, men hos dem som ikke har smerter fra før, kan litt lavere belastning også bidra til at smerter oppstår. Dette peker på at belastningen i disse yrkene burde reduseres, sier hun.
Hun påpeker videre at belastningsnivå ikke bidro til økende smerte hos alle deltakerne totalt, kan tyder på at arbeidstakere med smerter jobbet «forsiktigere» for å unngå ubehag.
Slik ble studien gjennomført
Forskere utstyrte 60 bygg- og anleggsarbeidere og 61 arbeidere i pleie- og omsorgssektoren i Oslo-området med utstyr for å måle muskelbruk og armposisjoner gjennom en hel arbeidsdag. Fra dette, kunne forskerne blant annet se hvor lenge og hvor ofte på dagen arbeidstakere hadde jobbet med armene hevet og hvor mye muskelaktivitet de hadde. Så ble arbeidstakere spurt hvor mye vondt de hadde i nakken og skuldre over en periode på to år.