Utvikling i sykefravær og andre helsedata før og etter avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA). Hvordan samspiller individuelle faktorer med forhold ved bedriften?

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) ble inngått 3. oktober 2001 og er forlenget to ganger, foreløpig ut 2009. Denne rapporten belyser mulige faktorer som kan påvirke forekomsten av sykefravær og uførepensjonering før og etter IA-avtalen, ved å se på betydningen av individuelle forutsetninger, arbeidsmiljøfaktorer og helse. Undersøkelsen er basert på tilgjengelige registre (Forløpsdatabasen trygd (FD-Trygd), Bedrifts- og Foretaksregisteret (BoF), Rikstrygdeverkets IAregister) koblet til data (13 317 personer) fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO). Vi har analysert sykefravær og uførepensjonering i perioden 1994 til 2004. Personene er delt inn i en IA-gruppe og en ikke-IA-gruppe. IA-gruppen består av personer som har vært ansatt i en IA-bedrift etter at avtalen ble inngått. Vi har også studert nærmere forhold mellom sykmeldinger pga psykiske lidelser og muskelskjelettlidelser, sosioøkonomiske individfaktorer og arbeidsforhold. Det totale antall nye sykmeldingstilfeller har økt for personer i både IA-bedrifter og bedrifter uten avtale, i hele perioden 1994-2004. Vi ser imidlertid sterkest økning for IA-personene. Sykmeldingstilfellene for IA-utvalget var gjennomsnittlig kortere for IA-personer enn for ikke- IApersoner. Ikke-IA-personene hadde en relativt sterk økning i gjennomsnittlig fraværslengde fram til 2002, mens fraværslengden for IA-personene lå relativt stabilt. Nivået for uførepensjonering var vesentlig høyere for ikke-IA-personene, enn IA-personene. Dette [...]