STAMI-rapport nr. 1/2016. Statens arbeidsmiljøinstitutt har i samarbeid med ERAMET (Norge) undersøkt om bestemmelse av konsentrasjonen av mangan (Mn) i urinen (U-Mn) kan brukes til biologisk overvåkning av ansatte som eksponeres for Mn i sitt arbeid.
Norge er en stor produsent av Mn-legeringer. Det finnes fire smelteverk for slik produksjon i Norge. Legeringene brukes i hovedsak i produksjonen av stål. I tillegg til ansatte i manganlegeringsverk er sveisere den gruppen arbeidstakere hvor det finnes flest eksponerte. Denne undersøkelsen ble gjennomført ved tre norske manganlegeringsverk.
I alt 40 ovnstappere ble undersøkt og sammenliknet med 20 kontroller fra de samme geografiske lokalisasjoner. Ovnstapperne avga urinprøver på to påfølgende dager med formiddagsskift; første morgenurin (før jobb), direkte etter skift (mellom klokken 14 og 15) samt siste kveldsurin. I tillegg ble en urinprøve avgitt morgenen etter samt en kveldsurinprøve kvelden før skiftperioden.
Resultatene viser et klart opptak av Mn hos de eksponerte. Siden opptak og utskilling tilsynelatende foregår svært raskt er det vanskelig på individnivå å vite hva den målte konsentrasjonen av U-Mn reflekterer og om urinprøven reflekterer hele eksponeringen gjennom skiftet. En urinprøve avlagt etter skift vil derfor eventuelt kun i begrenset grad reflektere den reelle eksponeringen i skiftet. Det er derimot mulig å overvåke gruppen eksponerte fordi usikkerheter relatert til sammenhengen mellom konsentrasjonen an Mn i urin og luft vil utjevnes når en måler på en større gruppe. En kan da eksempelvis undersøke eksponering over tid, og sannsynligvis undersøke forskjeller i eksponering mellom grupper. Effektiviteten av bruk åndedrettsvern på gruppebasis kan også sannsynligvis vurderes ved biologisk overvåkning av U-Mn.