Sykefravær er et aktuelt tema i den offentlige debatten og har fått økt oppmerksomhet i forskningen, særlig i kjølvannet av IA (Inkluderende Arbeidsliv) – avtalen. Data fra levekårsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå viser at nærmere to av fem personer som oppgir et sykefravær på minst 14 dager i løpet av ett år mener at fraværet er forårsaket av helseplager som helt eller delvis skyldtes jobben.
Det er godt dokumentert at det psykososiale arbeidsmiljøet har betydning for somatiske og psykiske helseplager. I flere nyere norske studier har man også funnet at psykososiale faktorer har betydning for muskel-/skjelett plager og psykiske plager. I 2012 utgjorde disse to diagnosegruppene 59 prosent av det legemeldte sykefraværet i Norge, og slike diagnoser medfører ofte langvarige sykefravær. Flere internasjonale og noen norske studier har vist at det psykososiale arbeidsmiljøet har betydning for sykefravær. Det dreier seg om faktorer som for eksempel lav kontroll over egne arbeidsoppgaver, lav sosial støtte eller negative sosiale relasjoner på arbeidsplassen. Hvilke psykososiale faktorer som er viktigst for sykefraværet i Norge er imidlertid i liten grad studert i populasjonsrepresentative utvalg. Sysselsatte i helse- og sosialsektoren og undervisningssektoren er spesielt utsatt for høye sykefravær, og det foreligger så langt ingen norske sektor studier på feltet med legemeldt sykefravær som utfall.
Formålet med prosjektet er å studere hvilke psykososiale risikofaktorer som kan predikere sykefravær i hele yrkespopulasjonen. Dernest vil vi fokusere på arbeidsgrupper i helse-/sosial og undervisningssektoren, og spesielt om det i disse gruppene er andre psykososiale faktorer som viser seg å være mer fremtredende. Identifisering av spesifikke psykososiale risikofaktorer for legemeldt sykefravær vil være viktig i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. I prosjektet vil data fra levekårsundersøkelsen Arbeidsmiljø til Statistisk sentralbyrå, kobles til sykefraværsregisteret til NAV.
Eksterne samarbeidspartnere
Reidar Tyssen ved Avdeling for atferdsvitenskap, Institutt for medisinke basalfag Universitetet i Oslo
Økonomisk bidragsyter(e)
STAMI