Luftforurensning består av en sammensetning av forskjellige kjemikalier, partikler og gasser. Partikler fra utslipp av dieseleksos utgjør en stor andel av partikulær luftforurensning. WHO’s kreftforskningsinstitutt i Lyon (IARC) klassifiserte i 2012 dieseleksos og dieseleksospartikler som kreftfremkallende, men relativt lite er kjent om virkningsmekanismene. Noen yrkesgrupper kan være utsatt for høy eksponering for dieseleksos og dieseleksospartikler, blant dem ferdigstillere av tunneler som jobber under jorden med tungt maskineri.

STAMI er involvert i en eksponeringsvurdering av dieseleksos og dieseleksospartikler i norske arbeidsmiljøer og det arbeides med å etablere grenseverdier for yrkeseksponering. Toksikologisk ekspertgruppe for administrative normer (TEAN) ved STAMI har vurdert tilgjengelig informasjon om toksikologiske data og helseeffekter og konkluderer at kunnskapsnivået om verdier for yrkeseksponering er begrenset, i tillegg til at det vites lite om helseeffekter og biologiske mekanismer. Arbeidstilsynet sammen med både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner støtter opp under behovet for en bedre eksponeringsvurdering.

Et relativt nytt og viktig forskningsfelt innen toksikologi og risikovurdering er epigenetikk, som omhandler regulering av genenes aktivitet. Epigenetiske endringer er sterkt assosiert med miljøpåvirkninger. Det er imidlertid liten kunnskap om DEP og epigenetiske mekanismer. I dette prosjektet vil vi studere epigenetiske endringer assosiert med eksponering for dieseleksos, med fokus på DEP.

Prosjektet har tre hovedmål: (1) Eksponeringskarakterisering og etablering av epigenetiske effekt-biomarkører blant ferdigstillere av tuneller, en yrkesgruppe som er antatt å være utsatt for høye eksponeringsnivåer. (2) Etablering av epigenetiske markører for DEP-eksponering i humane bronkiale lungeepitelceller. Dette vil omfatte både korttids effekter og etablering av kreftliknende celler (såkalte transformerte celler) etter langtids eksponering for DEP. (3) Etablering av epigenetiske DEP-eksponeringsmarkører i dyreforsøk (rotter). På sikt er den overordnede målsetting at resultatene vil kunne finne anvendelse innen regulatorisk toksikologi.

Prosjektet vil ha et hovedfokus på epigenetiske markører I form av DNA-metylering og uttrykk av mikro-RNA. Vi vil benytte metoder dels for screening av mange markører samtidig (såkalte PCR-array’s) og dels for detaljerte analyser av enkelte faktorer. Resultatene vil bli sammenliknet med analyser av DNA- og proteinskader (addukter), samt endringer i cellebiologiske markører og profiler av stoffskifteprodukter (såkalt metabolomics).

Eksterne samarbeidspartnere

Folkehelseinstituttet, v. Forskningssjef Jørn A. Holme og Forsker Johan Øvrevik, Avdeling for luftforurensing og støy. www.fhi.no

Kings College London (UK), v. Professor David H. Phillips og Senior Lecturer Volker Arlt, Analytical and Environmental Scientific Division. www.kcl.ac.uk/index.aspx

Veterinary Research Institute, Brno (Czech Republic), v. Head Miroslav Machala og Department of Chemistry and Toxicology. www.vri.cz

Institute of experimental Medicine AS CR, v.v.i., Praha (Czech Republic), v. Head Jan Topinka, Laboratory of Genetic Toxicology, www.iem.cas.cz

Institute of Nuclear Chemistry and Technology, Warszawa (Polen), v. Professor Anna Lankoff. www.ichtj.waw.pl/drupal