Nyhet

Organisatoriske endringer øker risikoen for psykiske plager hos ansatte

Større organisatoriske endringer er stadig økende i både privat og offentlig sektor. I en ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt har forskere funnet en økt forekomst av psykiske helseplager hos ansatte i bedrifter som har gjennomgått organisasjonsendringer. Psykiske plager er en viktig årsak til produktivitetstap, sykefravær og uførhet i det norske arbeidslivet. Funnene kan gi svar på hvorfor endringer i bedrifter ofte ikke fører til økt lønnsomhet.

illustrasjonsbilde kontorlandskapI Norge, som i resten av Europa, er forekomsten av større organisatoriske endringer stadig økende i både privat og offentlig sektor. Det er naturlig å forvente at en større andel av norske arbeidstakere vil oppleve flere slike endringer på arbeidsplassen i løpet av sin karriere.

Tidligere internasjonale studier har indikert at så mange som to av tre større organisasjonsendringer ikke oppnår ønsket resultat, men er derimot ofte knyttet til lavere motivasjon blant ansatte, lavere produktivitet og lønnsomhet.
Årsakene til at organisasjonsendringer ikke leder til ønsket resultat er sammensatte og ikke fullstendig kartlagt. En mulig medvirkende årsak kan være knyttet til effekten slike endringer har på ansattes psykiske helse.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har derfor i en nylig publisert studie undersøkt hvordan større organisatoriske endringer kan påvirke ansattes psykiske helse i tiden etter slike endringer på arbeidsplassen.

Økt risiko for depressive symptomer

Forskerne bak studien har sett på effekten av endring på de ansattes psykiske helse to år etter at organisasjonsendringene fant sted. Videre undersøkte de effektene knyttet til både enkeltstående og gjentatte organisasjonsendringer. Organisasjonsendringer som blant annet omorganisering, nedbemanning og konkurranseutsetting ble undersøkt.

Lise Fløvik, doktorstipendiat ved STAMI, forklarer at resultatene viser at ansatte i bedrifter som hadde gjennomført større, enkeltstående organisatoriske endringer, oftere rapporterte symptomer på angst og depresjon med et symptomtrykk av klinisk relevans, altså symptomer så fremtredende at de kan kvalifisere til en angst- eller depresjonsdiagnose.

–  Dette kan inkludere symptomer som følelser av håpløshet, engstelse og utmattelse, forteller Fløvik.

I virksomheter hvor større organisatoriske endringer forekom gjentatte ganger, eller dersom flere distinkte endringer forekom samtidig, økte risikoen for å oppleve depressive symptomer hos de ansatte ytterligere.

Symptomene varte over lang tid

Resultatene viste også at de negative effektene på de ansattes psykiske helse vedvarte i hele to år etter at organisasjonsendringen hadde funnet sted.

– De helsemessige påkjenningene av å gjennomgå store, organisatoriske endringer på arbeidsplassen synes altså å vedvare over lang tid, kommenterer Fløvik.

Videre tyder funnene på at visse arbeidsforhold og faktorer i arbeidsmiljøet, som for eksempel grad av kontroll over eget arbeid og grad av støtte fra leder og kollegaer kan påvirke i hvilken grad ansatte utvikler depressive symptomer under og etter endringsprosesser på arbeidsplassen.

Vi må vite mer om psykisk helse i arbeidslivet

Offentlige beregninger fra Helsedirektoratet viser at psykiske lidelser er den diagnosegruppen som totalt sett fører til størst produktivitetstap, sykefravær og arbeidsuførhet i Norge i dag. Samlet sett er psykiske lidelser også den mest kostnadskrevende av samtlige diagnosegrupper med en estimert årlig kostnad i Norge på 185 milliarder kroner. Halvparten er knyttet til indirekte kostnader som tap av verdiskapning og trygdeytelser.

– Kunnskap om hvordan ansattes psykiske helse kan bli påvirket av ulike forhold i arbeidslivet, slik som organisatoriske endringer, er et nødvendig første skritt for å kunne forebygge sykdom og fremme god helse og livskvalitet blant ansatte, understreker Fløvik.

Å ta vare på ansattes helse på arbeidsplassen er sentralt for å opprettholde det stabilt høye produktivitetsnivået som både kjennetegner, og er et konkurransefortrinn ved, det norske arbeidslivet.

Bedrifter bør være bevisst på påkjenningene

Ofte kan det overordnede målet med organisatoriske endringer være å effektivisere virksomheten, øke produktiviteten, spare kostnader og bli mer konkurransedyktig, men som nevnt er det få endringsprosesser som oppnår ønsket resultat. Forholdet mellom organisasjonsendringer, ansattes helse og sluttresultatet av endringer er enda ikke fullstendig kartlagt, men funnene fra denne studien kan tyde på at organisasjonsendringer kan påvirke ansattes psykiske helse i vesentlig grad. Dette kan muligvis kan være medvirkende til at organisasjonsendringer ofte ikke lykkes.

Hvordan ansattes psykisk helse blir påvirket av stadig forekommende organisatoriske endringer kan derfor påvirke både samfunnskostnader, virksomheters produktivitet og den enkelte ansatte. Funnene viser videre at organisasjoner og bedrifter som skal gjennomføre større organisatoriske endringer burde ta særlig hensyn til behov for endring, type endringer, endringsfrekvens, samt arbeidsforhold- og miljø under endringsprosessen, da dette påvirker ansattes psykiske helse både under og i lang tid etter at endringene er gjennomført.

Les originalartikkel

Andre artikler knyttet til Organisatoriske forhold og Psykososiale forhold

  • Vold og mobbing øker risikoen for psykosomatiske plager hos sykepleiere

    Mer enn hver fjerde palestinske sykepleier på Vestbredden har vært utsatt for ulike former aggresjon på jobben, viser ny studie. Studien viser at å være utsatt for vold og mobbing øker risikoen for å utvikle psykosomatiske symptomer.

  • Kva er effekten av tilsyn og rettleiing frå Arbeidstilsynet?

    I kva grad tilsyn og rettleiing frå Arbeidstilsynet faktisk fører til at færre vert eksponert for helseskadelege faktorar i arbeidsmiljøet, og om tilsyn førebygger andre helseutfall enn arbeidsskadar, veit ein til no lite om. STAMI starter derfor opp eit forskingsprosjekt med mål om å avdekke effektane av Arbeidstilsynet sine verkemiddel. Forskingsprosjektet kan gi svar som kan gjere etaten meir effektiv i å førebygge arbeidsrelaterte helseskadar i Noreg.

  • STAMI-TV: Hva er sammenhengen mellom psykososiale arbeidsforhold, søvn og fysiske plager

    Selv om vi vet at psykososiale arbeidsforhold kan påvirke søvn og fysiske plager, vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. Hvordan påvirker faktorene hverandre, og hva kan gjøres med problemene som oppstår? Se opptaket fra frokostseminaret med Jolien Vleeshouwers hvor hun presenterer funn fra sin doktoravhandling.

  • Mobbing i arbeidslivet fra 1989 til i dag

    Mobbing er et betydelig problem i både norsk og internasjonalt arbeidsliv. Går vi bare 30 år tilbake i tid, fantes det ikke vitenskapelig forskning på temaet. Siden da har mobbing i arbeidslivet som forskningsfelt vokst kraftig over hele verden. Likevel er det mangler i forskningen som kan bidra til at man kan håndtere problemene. I en nylig publisert artikkel fra STAMI har forskere forsøkt å oppsummere alt av eksisterende kunnskap om temaet, for å kunne presentere forslag til videre utvikling av forskningsfeltet.

  • Får vi feedback om arbeidet?

    KRONIKK / Å få tilbakemeldinger om arbeidet man utfører, er sentralt for jobbmotivasjon – og kanskje også for helsen. Helsevesenet, og ledere innen alle sektorer, må spørre seg om ansatte får optimal feedback om jobben sin.

  • Ny doktorgrad: Arbeidsforhold, søvn og muskelskjelettplager – hva påvirker hva?

    Selv om vi vet at arbeidsforhold kan påvirke søvnproblemer og muskelskjelettplager vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. I en ny doktorgrad ved STAMI har Jolien Vleeshouwers undersøkt hvordan en rekke spesifikke psykososiale arbeidsfaktorer, plager med søvn og muskelskjelettsmerter over tid henger sammen.