– I en tid hvor stadig flere europeere opplever å være utbrent eller å ikke kunne utføre jobben sin på grunn av psykiske plager, var behovet for en harmonisert definisjon stort, sier overlege Merete Bugge fra STAMI. Sammen med STAMI-kollega Ingrid Sivesind Mehlum sitter hun i ledergruppen for OMEGA-NET.
Merete Bugge forklarer at ettersom man har operert med flere ulike forklaringer på utbrenthet, har begrepet også blitt tolket ulikt, både av forskere, leger og «folk flest». Tilstanden har dessuten ikke vært utelukkende knyttet til belastninger i arbeidssituasjonen. Dermed har det oppstått usikkerhet rundt hva som er risikofaktorer for utbrenthet, og det har vært utfordrende å si noe om hvor mange som faktisk har tilstanden.
Det viktigste er kanskje at en felles forståelse vil hjelpe oss i arbeidet med å avdekke risikofaktorer, slik at man kan sette inn riktige forebyggende tiltak.
– En felles definisjon vil gi oss en standardisert forklaring på hvordan begrepet skal forstås og brukes. Det vil gjøre det lettere å sammenligne forekomsten av yrkesmessig utbrenthet mellom ulike land og følge utviklingen over tid. Men det viktigste er kanskje at en felles forståelse vil hjelpe oss i arbeidet med å avdekke risikofaktorer, slik at man kan sette inn riktige forebyggende tiltak, forklarer Bugge.
På sikt håper forskerne at definisjonen også skal kunne brukes til å utarbeide diagnostiske kriterier. Ved å være tydelig på at tilstanden har sammenheng med arbeidssituasjonen, kan det også hende at yrkesmessig utbrenthet blir godkjent som yrkessykdom.
Yrkesmessig utbrenthet knyttes spesifikt til arbeid
Den endelige definisjonen er formulert på engelsk, og lyder slik: «In a worker, occupational burnout or occupational physical AND emotional exhaustion state is an exhaustion due to prolonged exposure to work-related problems».
Yrkesmessig utbrenthet, eller arbeidsrelatert fysisk OG psykisk utmattelsestilstand hos en arbeidstaker, er en utmattelsestilstand som skyldes langvarig eksponering for arbeidsrelaterte problemer.
Problemer kan i denne sammenheng bety alt fra høyt tidspress og lite sosial støtte til konflikter på arbeidsplassen eller det å bli utsatt for vold og trakassering.
Lang prosess
Selv om definisjonen kan virke enkel, har veien fram til den riktige formuleringen likevel vært lang. Det stilles nemlig svært strenge krav til en medisinsk definisjon.
Som alle andre fagfelt har medisin sin egen terminologi, det vil si et sett av ord og uttrykk (termer) som er unike for fagområdet. For å kunne brukes på tvers av landegrenser, samles termene i internasjonale oversikter.
– Hvis en definisjon som den vi har utarbeidet, skal godkjennes, må den blant annet være så spesifikk at den ikke overlapper med andre termer. Dette har vi oppfylt ved å si at tilstanden yrkesmessig utbrenthet forutsetter at pasienten er eller har vært i arbeid, at problemene er arbeidsrelaterte og at de har hatt en viss varighet, sier Bugge.
Godkjent av 50 europeiske eksperter
Et annet krav til medisinske definisjoner er at de er godkjent av eksperter på området. For å sikre et solid faglig grunnlag, begynte forskerne med å kartlegge allerede eksisterende definisjoner på utbrenthet. De gjorde et systematisk søk i databasene MEDLINE, PsycINFO og Embase etter relevante artikler fra perioden januar 1990 – august 2018, og avdekket 88 unike definisjoner. Disse kunne igjen knyttes til 11 originaldefinisjoner.
Neste trinn i prosessen var å analysere originaldefinisjonene i samarbeid med en språkforsker (lingvist). På bakgrunn av analysen ble det formulert et forslag til en ny definisjon, som omfattet meningsinnholdet i alle de 11 originaldefinisjonene.
Siste ledd i prosessen var å gjennomføre en Delfi-prosess i to runder blant medlemmene av OMEGA-NET. 50 forskere og medisinske fagfolk fra ulike land satt i panelet som ga sin tilslutning til definisjonen.
– Det som vil være viktig i det videre arbeidet med bruk av denne definisjonen, vil være å utarbeide kriterier som må tilfredsstilles for å kunne sette diagnosen yrkesmessig utbrenthet, avslutter Merete Bugge.
Referanse: Canu IG, et al. Harmonized definition of occupational burnout: A systematic review, semantic analysis, and Delphi consensus in 29 countries. Scand J Work Environ Health 2021;47(2):95-107
OMEGA-NET (Network on the Coordination and Harmonisation of European Occupational Cohorts) er et europeisk forskningsnettverk etablert med finansiering fra EU, der 40 land deltar. Nettverket ledes av overlege Ingrid Sivesind Mehlum fra STAMI. Hovedformålet til OMEGA-NET er å knytte sammen forskningsmiljøer på tvers av landegrensene for å styrke forskningen på arbeid- og helse-området i Europa. Dette kan gi økt kunnskap om arbeidsrelatert helserisiko og potensielle helsegevinster, og dermed et bedre grunnlag for å utvikle forebyggende strategier og politikk både nasjonalt og internasjonalt.
Delfiprosesser er en fellesbetegnelse på konsensusprosesser hvor det forutsettes at deltakerne ikke møtes. Ved å spørre en gruppe eksperter hva de mener er viktig, og utforske hva de er enige og uenige om, kan det bidra til å peke retning for fremtidsrettet forskning og politikk. Ekspertene svarer på flere runder med spørreskjemaer. Svarene samles og deles med gruppen etter hver runde, slik at deltakerne kan utdype og/eller endre svarene sine etter å ha sett de andre deltakernes bidrag. Samtidig er deltakerne anonyme for å sikre at de ikke påvirkes av hvem som sier hva.