Den omfattende omstillingen som må til for å nå norske og globale klimamål, har gitt nye krav til teknologi og kompetanse. Det betyr igjen at det blir etablert nye arbeidsplasser, og mange arbeidsoperasjoner endrer seg. I avfallsbransjen har det skjedd en særlig stor utvikling, med nye krav til gjenvinning og bærekraft.
I Norge og i Europa har avfallssystemene endret seg mye. Der det vi kastet fra husholdningen tidligere ble fraktet til deponi, dumpet og dekket over, skal det nå til gjenvinning eller til energiproduksjon.
Det betyr at renovasjonsansatte nå arbeider tettere på avfallet, og dette har gitt noen nye helseutfordringer for de ansatte som henter og sorterer det vi kaster.
Lite undersøkt
Tidligere har forskere ved STAMI gjennom en kartlegging funnet ut at det er mikrobiell eksponering som er den viktigste eksponeringen i avfallsanlegg.
− Arbeidere i avfallshåndtering og avfallssortering er regelmessig utsatt for luftbårne biologiske faktorer som kan ha høy allergisk, toksikologisk eller irriterende effekt på luftveiene. Eksponering under nye arbeidsforhold er så langt lite undersøkt, sier Elke Eriksen, stipendiat på STAMI.
Arbeidseksponering for bioaerosoler har blitt forbundet med blant annet redusert lungefunksjon og luftveissykdommer og kan medføre et bredt spektrum av immunologiske effekter.
Mangler grenseverdi
Helserisiko knyttet til eksponering for kjemikalier er kartlagt for mange ulike kjemiske grunnstoff, forbindelser og blandinger. Mange av dem har en fastlagt grenseverdi i Norge. Men for sykdomsfremkallende biologiske faktorer som kan være bestanddeler i bioaerosoler, finnes det så langt ingen grenseverdier i Norge.
− Doktorgraden har bidratt til å kartlegge eksponering under håndtering og sortering av husholdnings- og næringsavfall i moderne avfallsanlegg, sier Eriksen.
Hun og kollegaene har kartlagt arbeidseksponering for ulike biologiske faktorer, undersøkt potensialet til støvet i arbeidsatmosfæren og aktivert en immunrespons i celleforsøk.
– Videre undersøkte vi nivåer av biomarkører i blodet til de eksponerte deltakerne, sammenlignet med nivåer i kontoransatte for å undersøke om forandringer kan relateres til eksponering på jobb. Vi har også undersøkt sammenhengen mellom eksponering og helseutfall hos ansatte som håndterer avfall, forklarer Eriksen.
Hovedfunn
Studiene som inngår i doktorgraden har fire hovedfunn.
1. Eksponeringsnivåer for bioaerosoler varierte mye mellom ulike avfallssorteringsanlegg, mellom ansatte innen samme anlegg, og mellom årstider. Totalstøvnivåene lå generelt under den norske grenseverdien for organisk støv (5 mg/m3), men støvet inneholdt i flere tilfeller høye nivåer av endotoksin, soppsporer og soppfragmenter, som kan gi uønskede helseutfall. Arter i slekten Bacillus og Staphylococcus dominerte innen levedyktige bakterier, mens arter i slekten Aspergillus og Penicillium var mest dominant blant levedyktige sopparter. Rengjøring med trykkluft ble identifisert som høyrisikobelagt arbeidsoppgave fordi støvet spres til ulike deler av anlegget.
2. Støvprøver fra arbeidslufta utløste en immunrespons i celleprøver i en tredjedel av alle tilfeller. Disse resultatene tyder på at de personlige luftprøvene inneholdt et vidt spektrum av mikroorganismer som potensielt kan stimulere immunsystemet. Videre ble det vist at nivåene av biomarkører i blod og plasma varierte betydelig mellom ansatte. Nivåer av inflammatoriske biomarkører var signifikant høyere blant eksponerte ansatte sammenlignet med ansatte i kontrollgruppen.
3. Hyppigheten av eksponeringsrelaterte symptomer var generelt høyere blant eksponerte ansatte, og økningen i forekomst av nysing, tett nese og rennende nese signifikant høyere. I tillegg samsvarte forekomsten av tett nese med høye nivåer av små soppfragmenter i arbeidslufta. Videre var røde, rennende øyne og piping fra brystet forbundet med økt forekomst av sopparter i smitteverngruppe 1.
Og det fjerde og siste hovedfunnet:
− Våre resultater viser at grenseverdien for organisk støv potensielt underestimerer den biologiske eksponeringen på arbeidsplassen. For å kunne utføre tilstrekkelige risikovurderinger av eksponering i avfallsbransjen bør det introduseres grenseverdier for smittsomme faktorer og ikke-smittsomme faktorer. Altså for levedyktige bakterier og sopp og fragmenter av bakterier og sopp, som i seg selv ikke kan smitte noen, men som kan aktivere immunsystemet, konkluderer Eriksen.