Derfor ble Kvinnearbeidshelseutvalget opprettet i 2024.
Forskere på STAMI har bidratt med empiriske analyser om kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse, til bruk i NOUen som Kvinnearbeidshelseutvalget la frem i april 2025. De gjorde også en gjennomgang av forskningslitteraturen på området for å gi utvalget et oppdatert kunnskapsgrunnlag i arbeidet.
STAMIs forskning viser et tydelig kjønnsdelt arbeidsliv. Kvinner jobber typisk i yrker med tett kontakt med pasienter, brukere og kunder. Disse jobbene preges ofte av høye emosjonelle krav, lite handlingsrom, og risiko for vold, hets og trusler. Samtidig er arbeidet ofte fysisk krevende. Det er kombinasjonen av psykiske og fysiske belastninger som skiller mange kvinnedominerte yrker fra mannsdominerte – og som bidrar til høyere sykefravær blant kvinner.
Kunnskap fra STAMI viser at det er stort potensial for å forebygge helseplager gjennom bedre og mer systematisk arbeidsmiljøarbeid i kvinnedominerte yrker. Samtidig peker forskningen på at vi fortsatt vet for lite om hvordan arbeidsmiljøet påvirker helseforhold som særlig rammer kvinner. Eksempler er menstruasjonssmerter, plager i svangerskap og overgangsalder.
Norges økonomi og velferd er avhengig av kvinners arbeidsdeltakelse, og ikke minst er arbeidsdeltakelse viktig for kvinnene selv. STAMIs kunnskapsbidrag har gjort det tydelig at det er store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder arbeidsmiljøbelastninger, helse og sykefravær.
Denne kunnskapen har påvirket debattklimaet. Fagforeninger og organisasjoner bruker den nå for å vise behovet for målrettet forebygging, bedre arbeidsmiljøtiltak og mer systematisk likestillingsarbeid i arbeidslivet.
Samtidig pågår det fortsatt en diskusjon om hvordan kunnskapen skal følges opp, både politisk og ute på arbeidsplassene. Det handler blant annet om ressurser, prioriteringer og om det bør utvikles nye nasjonale strategier for arbeidshelse med et tydelig kjønnsperspektiv.
Kunnskapen fra STAMI har også gjort arbeidsgivere, arbeidstakere og deres organisasjoner mer bevisste på hvor mye det er å vinne på å forebygge. Særlig når det gjelder psykososiale arbeidsmiljøforhold og andre vanlige eksponeringer i kvinnedominerte yrker.
Kunnskapen har dermed også gitt et økonomisk argument for å satse på forebyggende tiltak, både for samfunnet som helhet og for den enkelte virksomhet.