På oppdrag fra Arbeidsmiljöverket i Sverige har norske og svenske forskere samarbeidet om en kunnskapsrapport over sju stoffer som kan påvirke nevropsykologiske funksjoner. Eksempler på slike funksjoner er hukommelse, språk, reaksjonsevne og håndfunksjoner som fingerferdighet. Alle studiene som ble tatt med i rapporten, omfattet minst en nevropsykologisk test (se faktaboks). Forskerne bak rapporten stilte også krav om at studiene inkluderte minst ti personer. Derfor ble en del studier av enkeltpasienter ikke tatt med.
Den farlige kullosen
Ett av stoffene i kunnskapsrapporten er karbonmonoksid (CO), bedre kjent som kullos. Kullos er en fargeløs og luktfri gass som binder seg til de røde blodlegemene og fortrenger oksygen. Kullos kan oppstå ved ufullstendig forbrenning i lukkede rom, for eksempel i bensinmotorer når det ikke finnes tilstrekkelig oksygen til å danne kulldioksyd (CO2). Under den mye omtalte grottefesten i Oslo nylig, var det nettopp dette som skjedde.
Kullos kan gi akutteffekter som tungpustenhet, hodepine, svimmelhet, og tåkesyn, som ved høye eksponeringer raskt kan gi mer alvorlige konsekvenser som tap av bevissthet og død. Det at gassen er luktfri og fargeløs, gjør den spesielt farlig. Den som utsettes, får ingen «advarsel» som ved mange andre gasser. I den nye kunnskapsrapporten så forskerne på langtidseffekter av kulloseksponering på kognitiv funksjon. De fant at det var særlig funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse og tempo som ble rammet.
Hydrogensulfid (H2S)
I motsetning til kullos, avgir hydrogensulfid en sterk lukt. Personer som jobber i for eksempel avløpsrenseanlegg med avløpsnettet, kan være eksponert for hydrogensulfid. Kortvarig og høy eksponering kan ha svært alvorlige konsekvenser som tap av bevissthet og i verste fall død. Mange studier av personer som er forgiftet med hydrogensulfid, omfatter bare noen få personer. Man fant ingen konsistente funn når det gjelder effekter på nevropsykologiske funksjoner i de seks studiene som rapporten omfatter.
Organiske løsemidler
Arbeidstakere som jobber med løsemiddelbasert maling, kan eksponeres for organiske løsemidler. I motsetning til mange av de andre stoffene som studien omfatter, har det vært uført mye forskning på løsemidler, og «løsemiddelskade» har lenge vært en etablert diagnose. Pasienter med løsemiddelskade hadde særlig problemer med oppmerksomhet og ved tempo ved informasjonsbearbeiding.
Kunnskapsrapporten omfatter også fire metaller:
Aluminium
Eksponering for aluminium skjer for eksempel ved produksjon og ved sveising av materialer som inneholder aluminium. Studien viste en svak tendens til dårligere prestasjoner på tester for tempo ved informasjonsbearbeiding og hukommelse. Men selv om aluminium er det tredje vanligste grunnstoffet i jordskorpen, er det få publiserte studier av arbeidstakere. Det er derfor vanskelig å trekke en klar konklusjon om yrkesbetinget eksponering for aluminium påvirker kognitive funksjoner.
Bly
Eksponering for bly kan forekomme for eksempel ved bearbeiding av metall som er malt med blyholdig farge og ved lodding. Funn viser at fingerferdigheten påvirkes i tillegg til evnen til raskt å oppfatte visuelle detaljer og løse abstrakte problemer, verbalt minne (det man har hørt) og eksekutive funksjoner, som handler om evnen til å handle målrettet, fatte beslutninger og endre planer dersom det er nødvendig.
Mangan
Eksponering for mangan skjer for eksempel ved sveising av manganholdig materiale. Studier av personer som utsettes for mangan, viser størst påvirkning på fingerferdighet og andre motoriske ferdigheter samt hastigheten på informasjonsbearbeiding.
Uorganisk kvikksølv
Siden 2008 har kvikksølv vært forbudt i Norge. Arbeidstakere som deltar i innsamling, transport og gjenvinning av elektronikk og elektronisk avfall er i risikogruppen for eksponering. De kognitive funksjonene som rammes, er fingerferdighet, spatiale evner og økt tremor (skjelving i kroppsdel).
Viktig med forebygging
Rita Bast-Pettersen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og en av forfatterne bak rapporten, peker på at alle de sju stoffene kan ha subtile effekter på personer som eksponeres over lang tid.
−Noen av stoffene, som hydrogensulfid og kullos er spesielt skadelige og kan føre til bevisstløshet og død når eksponeringen er høy, selv om den er kortvarig. Derfor er det nødvendig å arbeide forebyggende med å fjerne eller minske risiko for eksponering så langt som mulig, påpeker hun.
For mange av de andre stoffene er det, under normale forhold, ikke så store effekter å finne hos enkeltindivider. Men forskeren understreker at små, knapt merkbare effekter hos enkeltpersoner likevel kan ha betydning i et samfunnsperspektiv hvis de forekommer hos grupper av kjemikalieutsatte arbeidstakere. Det kan skje selv ved lave eksponeringsnivåer.
Oppmerksomhet rundt nye stoffer
Arbeidslivet er i stadig endring og bruken av nevrotoksiske stoffer har minsket og blitt erstattet. For eksempel har kvikksølv, bly og løsemidler blitt erstattet av mindre giftige stoffer. Arbeidstakere er også mindre utsatt på grunn av bedre forhold på arbeidsplassene.
−Men når nye stoffer introduseres i arbeidslivet, for eksempel som erstatning for de farlige, er det også viktig å være oppmerksom på eventuelle ugunstige effekter av disse, understreker Bast-Pettersen.
Les kunnskapsrapporten om kjemiske stoffer i arbeidslivet (Arbeidsmiljöverket.se)