Tekst av Linn Stalsberg.
− Vi i bedriftshelsetjenesten er mye på farten, og samarbeider med verneombud, tillitsvalgte og ledelse for å finne gode løsninger, sier lege i Skanskas bedriftshelse-team, Kristin Hovland.
− I dag er for eksempel en av sykepleierne ute og foretar målrettede helseundersøkelser på bakgrunn av hvilken eksponering ansatte er utsatt for, forteller hun.
Bransjer med et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre når det gjelder sykdommer, skader og psykiske belastninger. Virksomhetene innenfor disse bransjene er pålagt å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT).
Skanska tilhører en slik, og teamet på tre sykepleiere, en fysioterapeut og en lege er internt ansatte på hovedkontoret i Oslo.
Mer psykisk helse
Mange av Skanskas ansatte er fagarbeidere og bygningsarbeidere ute på anleggsplasser. For dem er både kjemiske, fysiske og ergonomiske risikofaktorer en del av arbeidshverdagen.
− Ofte er det det problematikk rundt støv, støy eller vibrasjoner som går igjen hos oss. I tillegg har psykisk helse og arbeidsmiljø fått økt oppmerksomhet de siste årene. Vi i BHT må kjenne godt til den enkelte arbeidsplassen for å kunne bidra med gode forbedringsforslag, sier Hovland.
Frank Heine Jensen er hovedverneombud i Skanska Norge og opptatt av arbeidsmiljø. Han synes dialogen med BHT er fantastisk og roser Hovland og hennes kolleger for å kjenne godt til arbeidsplassene.
− BHT betyr alt for et godt arbeidsmiljø, og at teamet sitter internt i Skanska er viktig, sier han.
Sammenhengen mellom arbeidsmiljø og BHT er forskerne på STAMI også opptatte av.
Men vi blir i Skanskas kontorer en stund til.
Denne saken er laget for STAMIs årsmagasin Arbeid og helse 2022. Du kan lese eller bestille hele magasinet her.
Viktig å være tilgjengelige
Støy er en kjent eksponering i Skanska, som i verste fall kan føre til nedsatt hørsel eller tinnitus. For tiden holder bedriften på med en større støykartlegging, for å få enda bedre oversikt over hvor mye støy forskjellige kilder bidrar med, hver for seg, og sammen.
− Vi må gjøre konkrete målinger, og bevisstgjør hele organisasjonen på dette. Ofte er det slik at folk som jobber tett på støy, er nøye på verneutstyr, mens ansatte litt lenger unna ikke alltid er oppmerksomme på når de også bør bruke verneutstyr, eller ikke jobbe akkurat der mens støyende arbeid pågår, forklarer Hovland.
Hun sier at det er et mål at BHT i Skanska skal være lett tilgjengelige for ansatte, med lav terskel for å ta kontakt. Slik bidrar de positivt inn i arbeidsmiljøet.
− Vår fysioterapeut kartlegger eksempelvis ergonomiske faktorer som gjør at vi får en systematisk oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som kan gi helserisiko. Videre kan vi ta dette opp med ledelsen, verneombud eller arbeidsmiljøutvalget for å se på mulige forbedringer og løsninger, sier Hovland.
Hun sier at et av oppdragene til BHT er å lære opp alle i organisasjonen i hva som kan være problematisk for ansattes helse. Dette gjør de på mange måter, enten det er gjennom kurs, samlinger, en-til-en dialog informasjonsmateriell.
− Skanska Norge er med i forskningsprosjekter rundt arbeidsmiljø, og sammen med STAMI er de nå i gang med et støvprosjekt, forteller Hovland.
Forebygger arbeidsrelatert helseskade
Arbeids- og inkluderingsdepartmentet har i lengre tid arbeidet med en ny forskrift for bedriftshelsetjenesten, og 1. januar 2023 trer den i kraft.
Karl-Christian Nordby, avdelingsdirektør for arbeidsmedisin og epidemiologi ved STAMI, mener at den nye forskriften i større grad vil presisere hva samfunnsoppdraget til BHT skal være.
− Fra neste år vil det være lettere å se hva slags risikofaktorer i en bedrift som utløser BHT-plikten, og hva slags forebyggende arbeid som dermed trengs. Jeg er sikker på at dette vil være positivt for arbeidsmiljøet, sier Nordby.
− Den nye forskriften gjør BHT mer treffsikker, legger kollega Mimmi Leite, lege i spesialisering i arbeidsmedisin, til.
Forskriften betyr at det nå er Arbeidstilsynet som skal gjøre tilsyn med det forebyggende arbeidet som utføres av BHT. Noe annet som er nytt, er at alle ansatte i BHT, inkludert eierne som tar del i virksomheten, skal gjennomføre et opplæringsprogram for å sikre at tjenestene som avtales og leveres til norske virksomheter, er tilpasset de faktiske risikoforholdene.
Ifølge forskriften skal BHT tilby tjenester som forbedrer arbeidsmiljøet, for å være samfunnsøkonomisk nyttig og nyttig for virksomheten.
Bedriftshelsetjenesten skal bidra til å
- planlegge og gjennomføre av fysiske og organisatoriske endringer
- utarbeide internkontroll i HMS-arbeidet
- kartlegge arbeidsmiljøet, foreta undersøkelser og vurdere risiko
- foreslå og gjennomføre tiltak som kan forebygge helseskader
- overvåke og følge opp ansattes helse når arbeidssituasjonen tilsier det
- foreslå og gjennomføre tilrettelegging av arbeidet for den enkelte
- gi informasjon og opplæring om helse, miljø og sikkerhet
- følge opp henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg
Pakkeløsninger
Hos Skanska sitter BHT-teamet internt på huset, mens andre firmaer eller kommuner, kjøper inn BHT utenfra. Det er da det kan oppstå en fare ved at disse tilbyr tjenester som en arbeidsplass strengt tatt ikke trenger.
− Noen av dem tilbyr pakkeløsninger rundt forebyggende arbeid, men spørsmålet er om alle aktørene vet godt nok hva forebyggende arbeid helt presist er, sier Nordby.
− Disse pakkeløsningene kan bety at virksomheter fristes til å kjøpe mer enn de strengt tatt trenger fra BHT og kanskje på bekostning av de godt begrunnede kjernetjenestene som BHT bør levere, sier Leite.
− Faren er at dette kan påvirke balansen mellom forbyggende arbeid på en side og velferdsgoder på den andre. BHT skal ikke blandes inn i velferdsgoder, som for eksempel julebord. Visst kan det gi trivsel, men dette er ikke BHT sitt bord, forklarer Nordby.
Som eksempel viser Leite til at ansatte kan tilbys mindfullness-kurs av en BHT, mens det egentlige problemet er en sjef som skaper utfordringer i det psykososiale miljøet.
Noen kommuner, som for eksempel Oslo, kjøper inn BHT fra eksterne tilbydere. Mens andre, som Bærum, har egen intern BHT. I dag er det 56 bransjer i Norge som har krav om å ha BHT, i tillegg til arbeidsplasser der risikoforholdene tilsier behovet for det. Nordby forteller at både arbeidsgivere og -takere vil kunne si seg fornøyde med den nye forskriften.
− Ingen er imot å fokusere på tiltak som kan få sykefravær ned, sier han.
Forebyggende arbeid gir tilbake
Og hva er det som er forebyggende?
Det er i alle fall ikke vafler på fredager, men det kan være en god stol, slik at du kan jobbe uten ryggplager, mener Leite og Nordby.
De legger vekt på at samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse er avgjørende for at BHT skal fungere best mulig. Selv om en god medarbeiderdialog er viktig, kan BHT bidra med systematiske kartlegginger dersom partene ønsker det.
− Loven sier at selv om arbeidsgiver har ansvar for risiko på arbeidsplassen, har arbeidstaker rett og plikt til å bli tatt med på råd, sier Nordby.
− Det kan for eksempel være slik at en ledelse ikke har god nok kunnskap om kjemikalier, og da kommer BHT inn med kunnskap om dette, som blant annet kan innebære hjelp til å kartlegge og måle eksponeringer og vurdere helserisiko. Deretter kan lokale forhold på arbeidsplassen justeres, når man har noe håndfast å forholde seg til, sier Leite.
− BHT bidrar også med innsamling av materiale til oss på STAMI, legger Nordby til.
2,8 millioner nordmenn er i jobb i dag. Rundt 1.6 millioner av disse har tilgang til BHT. Dette koster bedrifter i gjennomsnitt mellom 1000 og 2000 kroner per hode per år.
− Men, bedrifter får tre ganger dette tilbake, dersom de har riktig BHT som jobber forebyggende. Dette vet vi fra forskning, sier Nordby.
Store endringer i sikkerhet på få år
Kristin Hovland har arbeidet som lege innen BHT i over 20 år og trives godt med å jobbe i produksjonsbedrifter.
− Jeg liker folk som kan forskjellige ting! Målet er at vi om noen år ser at arbeidsplassene er mindre helsefarlige enn i dag, særlig på risikoutsatte arbeidsplasser innen bygg og anlegg, som vår egen, sier hun.
Hovland understreker at helse som en del av arbeidsmiljøet, har et mye større fokus nå enn da hun begynte, og med en helt annen åpenhet fra ledelse og ansatte. Hun husker tiden da regelen var at sjefen ikke skulle ringe deg hvis du var syk hjemme. Men nå er det en forventning om at sjefen tar kontakt og følger deg opp.
− Det er en særlig stor endring rundt det psykososiale arbeidsmiljøet på bare fem – ti år, forteller hun, og legger til at det er en økt etterspørsel etter kurs om stress og arbeidsmiljø.
I det store og hele er det på mange måter en bedre helsemessig situasjon for ansatte nå enn da tidligere, mener hun.
− Bare tenk på asbesteksponeringen mange bygningsarbeidere var utsatte for, minner Hovland om.
Hovlands BHT-team har ansvar for over 3000 ansatte og er en naturlig del av Skanskas kurs, ledersamlinger og tillitsvalgtsamlinger. BHT er også i kontinuerlig dialog med HMS-rådgiverne, HR- eller prosjektansvarlige. BHT i Skanska har ingen intern psykolog, men har en ekstern avtale.
Under pandemien måtte organisasjonen snu seg rundt for å håndtere den nye situasjonen:
−Det var mye dialog og kommunikasjon av smitteverntiltak. Vi unngikk de store koronautbruddene. Folk tok et enormt ansvar, både på jobb og i fritiden, sier hun.
Også kontoret trenger BHT
Også kontorarbeidere kan trenge en god BHT, forteller STAMI-forskerne. Både det organisatoriske, å vite hvilke oppgaver som skal prioriteres, og det praktiske som gode dataskjermer, spiller inn på ansattes helse.
− Men, når det gjelder den nye bruken av hjemmekontor er det fremdeles mye vi ikke vet. Vi graver her i kunnskapshull som bli stadig dypere, sier Nordby.
− En ny forskrift om hjemmekontor gir arbeidsgiver mer ansvar, noe som innebærer at arbeidsgiver ivaretar planlegging og tilrettelegging også på hjemmekontoret. Noen bedrifter som ikke er pålagt BHT, tilbyr det likevel som et ekstra gode. En av dem er NRK, der det særlig er psykologer som er mye brukt, forteller forskerne.
− Alle kan ha en dårlig sjef som gjør deg syk, selv om annen risiko ikke finnes, sier Nordby. Han mener BHT kan bidra med å avklare rollekonflikter og til å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet.
Ledelsen er opptatt av mangfold
Tilbake på Skanska er hovedverneombud Frank Heine Jensen fornøyd med tingenes tilstand rundt BHT.
− Vi har en ledelse som er opptatt av arbeidsmiljø, og som er opptatt av mangfold og inkludering, og det gjelder ikke bare kjønn og etnisitet. Tidligere var det gjerne slik at nyansatte skulle bli like oss som allerede var her, mens det nå er større åpenhet rundt at folk kan få være ulike typer på jobb, sier Frank Heine Jensen fornøyd.
− Våre lokale tillitsvalgte stiller konstruktive og kritiske spørsmål om det trengs, sier han og er glad for at BHT sitter internt på huset. De gjør seg veldig synlige, og ansatte på alle nivåer føler de kan kontakte BHT. Dette gir trygghet for både ansatte og bedriften, noe som betyr enormt mye for arbeidsmiljøet, sier han.
HMS-direktør i Skanska, Peer Christian Anderssen, er enig. Han reiser mye internasjonalt og ser stor forskjell på BHT fra land til land.
− Vi har de rette personene her hos oss, som brenner for faget og for Skanska. Å ha dem i egne rekker er en fantastisk ressurs. De fungerer også som et kriseteam om vi har dødsulykker i bedriften, noe vi dessverre har opplevd. BHT spiller en viktig rolle når det gjelder å bygge tillit i bedriften gjennom forebyggende arbeid, og den tilliten kommer godt med når det oppstår akutte hendelser. Posisjonen BHT opparbeider seg gjennom systematisk arbeid er gull verdt, sier Anderssen.
Anderssen sier det eneste minuset er at BHT gjerne kunne vært enda flere, men at ledelsen bemanner bedre nå enn for et halvår siden, og at han som HMS-ansvarlig har bidratt til å synliggjøre nytten av dem.
− Det BHT ønsker fremover er et dypdykk rundt psykisk helse, noe vi i ledelsen er blitt kjent med og vil følge opp. BHT må finne balansen mellom virksomhetens utvikling og enkeltindividers behov. Vi må på en side vinne nye kontrakter og ikke skrumpe i volum, men også ivareta de ansatte. Den spagaten står vi alltid i, sier Anderssen, som mener BHT bidrar til at de treffer riktig.
Aldri lett å måle forebygging
På STAMI sier Mimmi Leite at det aldri er lett å måle forebygging av sykefravær på en arbeidsplass.
− Det går ikke an å telle det som ikke har skjedd. Man kan gjøre forsøk på å måle tiltak som er satt inn, men det kan være utfordrende, sier Leite.
− Ja, alle er enige om at forebyggende arbeid er viktig, men det kan likevel være vanskelig å få allokert penger til forebygging, sier Nordby.
− Forebyggende arbeid betyr å skaffe oversikt over hva arbeidstakerne i en virksomhet eksponeres for, og innhente kunnskap om helseskader for å deretter finne ut hvordan disse kan reduseres. Støy er noe av det enkleste i så måte, der det kan være ingeniørkunnskap fremfor verneutstyr som er løsningen, for eksempel ved å bygge inn et område der støyende aktivitet skjer, sier Nordby.
− Kunnskapen utvikler seg, det som var trygt i går er ikke nødvendigvis trygt i dag, sier Leite.
Denne saken er laget for STAMIs årsmagasin Arbeid og helse 2022. Du kan lese eller bestille magasinet her.