1 367 000 kvinner er i arbeid i Norge. Det utgjør 47 prosent av alle sysselsatte, og det er en høy andel. Det er også en høy andel av kvinner som har vært sykmeldt sammenhengende lenger enn 14 dager det siste året. Den ligger på 23 prosent.
Det høyeste sykefraværet finnes i kvinnedominerte næringer, som helse- og sosialtjenester. Flere kvinner enn menn oppgir at sykefraværet skyldes arbeidsrelaterte helseplager. I flere kvinnedominerte næringer er også frafall ved uføretrygd høyere enn gjennomsnittet.
– Det har store konsekvenser, både for kvinnene selv og for samfunnet, at vi ikke har lykkes bedre med å ta vare på kvinnene. Særlig i de kvinnedominerte yrkene, sier Håkon Johannessen, gruppeleder og forsker på STAMI.
Johannessen har sittet i Kvinnearbeidshelseutvalget, som i april 2025 leverte sin utredning om kvinners arbeidshelse.
Hva er arbeidshelse?
I dag er det bred enighet i norsk arbeidsliv om hva arbeidsmiljø handler om. Flere forstår at arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører selve arbeidet.
– Det at norsk arbeidsliv nå har en felles forståelse av arbeidsmiljøbegrepet, er avgjørende for å lykkes med kunnskapsbaserte og effektive forebyggende tiltak. På samme måte er det viktig å bygge en felles forståelse av hva arbeidshelse handler om, påpeker STAMIs direktør.
Det er i dag veldig ulikt hvordan forskjellige miljøer definerer og forstår begrepet arbeidshelse.
Arbeidshelse handler om forholdet mellom arbeid og helse og det er knyttet til hvordan arbeidstakerens helsetilstand kan forårsakes, forverres eller forbedres av arbeidsmiljøforhold på arbeidsplassen.
– Denne forståelsen mener STAMI er avgjørende når vi skal utvikle kunnskap om kvinners arbeidshelse og igangsette tiltak for å sikre at flere kan ta del i arbeidslivet fremover, sier Hanvold.
Derfor blir kvinnene sykmeldte
Vi har mye forskning som viser at arbeidsmiljøet har stor betydning for sykefravær. Menn og kvinner jobber innenfor ulike næringer, yrker og stillinger med ulike risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Det igjen kan gi forskjeller i helseplager og sykefravær, og kan være en del av forklaringen på at flere kvinner enn menn blir sykmeldte.
Kvinner i Norge jobber innen næringer og yrker som involverer direkte samhandling med pasienter, brukere, elever, kunder og klienter. Ett eksempel er helse- og sosialtjenester som sysselsetter 600 000, hvorav 80 prosent er kvinner.
De kvinnedominerte næringene har høy forekomst av psykososiale eksponeringer knyttet til emosjonelle krav, lav selvbestemmelse, vold og hets eller trusler.
Samtidig ser vi at en stor andel kvinner i de samme næringene rapporterer om en betydelig høyere forekomst av mekaniske (ergonomiske) belastninger enn gjennomsnittet for alle sysselsatte.
Flere av de kvinnedominerte yrkene kjennetegnes dessuten av arbeid utenom ordinær arbeidstid, inkludert nattarbeid.
– Forskning viser at slike arbeidsmiljøfaktorer gir en økt risiko for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser – diagnoser som er de klart mest brukte i kvinners sykmeldinger, påpeker Johannessen.
Han mener det ikke er grunn til å anta at kvinner har fysisk tyngre jobber enn menn. Imidlertid peker han på at kombinasjonen av høye emosjonelle krav og tungt fysisk arbeid gir en ekstrabelastning som yrkesaktive i mannsdominerte yrker ikke opplever like mye av.
Må jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet
Johannessen er klar på at godt forebyggende arbeid med arbeidsmiljøet vil gi store gevinster.
Forebyggende arbeidsmiljøarbeid viser til den totale innsatsen som legges ned i samfunnet for å skape trygge arbeidsforhold som fremmer god arbeidshelse. Det forebyggende arbeidet går ut på å redusere risikofaktorer i arbeidsmiljøet og styrke de beskyttende faktorene i arbeidsmiljøet.
Studier av den norske yrkesbefolkningen viser at en betydelig andel av sykefraværet kan forebygges dersom man lykkes i å redusere de psykososiale og ergonomiske risikofaktorene på arbeidsplassen.
– Da er det veldig mye å hente når vi vet at muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser ligger bak 60 prosent av kvinners sykefravær, sier Johannessen.
– Det systematiske, forebyggende arbeidsmiljøarbeidet er godt etablert i mange mannsdominerte yrker. Derimot er HMS-innsatsen rettet mot psykososiale risikofaktorer fortsatt mangelfull, legger Johannesen til.
Han påpeker at det allerede finnes en rekke verktøy for å styrke HMS-arbeidet på det psykososiale området, men at utfordringen ligger i å spre denne kunnskapen ut til virksomhetene.
STAMI vil bidra med kunnskap
STAMIs direktør Therese N. Hanvold deler Johannessens syn:
– Det er et klart behov i virksomhetene for bedre kunnskap og kompetanse om systematisk og forebyggende arbeidsmiljøarbeid. STAMI er klare til å bidra med mer kunnskap og forskning. Dette er en spennende mulighet til å styrke det kunnskapsbaserte arbeidsmiljøarbeidet i Norge, sier hun.
Hanvold peker også på behovet for ny forskning om kvinners arbeidshelse.
– Med god kunnskap om kvinners arbeidshelse kan man bedre forebygge fravær og frafall fra arbeidslivet. Det har stor verdi å frambringe mer kunnskap om de arbeidsrelaterte årsakene til sykefravær hos kvinner.
– Med denne kunnskapen kan man målrette det forebyggende arbeidet på hver enkelt arbeidsplass slik at vi kan lykkes med å forebygge helseplager og sykefravær. STAMI har flere nye prosjekter på gang som retter seg spesielt mot dette viktige temaet, sier hun.
Vi må vite mer om kvinners arbeidshelse
Stine Fossum, lege ved STAMI og medlem av sekretariatet for utvalget bak utredningen om kvinners arbeidshelse, peker på at rapporten avdekker flere kunnskapshull og områder med behov for mer forskning.
Basert på utredningen sier hun at vi trenger mer kunnskap om:
- hvordan samspillet mellom ulike arbeidsmiljøfaktorer påvirker helsen til ansatte
- hvilke forhold i arbeidsmiljøet som kan ha en beskyttende effekt og bidra til å forebygge helseplager og redusere frafall fra arbeidslivet
- hvordan faktorer utenfor selve arbeidsplassen påvirker kvinners deltakelse i arbeidslivet
- hvordan arbeidsmiljøet kan påvirke muligheten for at kvinner med helseutfordringer kan fortsette i jobb
Hun mener det er et forbedringspotensial i arbeidet med risikovurderinger og målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid, spesielt i kvinnedominerte yrker.
– Hvis vi lykkes med å forbedre dette, kan flere kvinner stå i arbeid gjennom hele yrkeslivet, sier Fossum.
Lære mer om kvinners arbeidshelse?
