Dieseleksos har lenge vært vurdert som kreftfremkallende for mennesker. Og i 2012 fastslo eksperter i Verdens helseorganisasjon (WHO) at eksos fra dieseldrevne motorer er kreftfremkallende, basert på nyere forskningsdata.
Det er funnet sammenhenger mellom eksponering for dieseleksos og forekomst av lungekreft. Dieseleksos kan også gi andre helseutfordringer som luftveislidelser og hjerte- og karlidelser.
Forskere ved STAMI har nå undersøkt eksponering for dieseleksos ved helikopteroperasjoner om bord på et skip. Eksempler på slike operasjoner er signalisering til helikopteret og kontrollbroen under landing og start samt å sørge for sikkerhetsforhold på helikopterdekkområdet.
− Alle undersøkelsene viste at konsentrasjonen av elementært karbon var under grenseverdien, men at elementært karbon i enkelte arbeidsskift når opp mot 75 prosent av grenseverdien, forteller Stine Eriksen Hammer, forsker på STAMI.
Konsentrasjonen av dieseleksos varierte mye mellom forskjellige arbeidsskift, noe Eriksen Hammer forteller gjør risikostyringen i et slikt miljø utfordrende.
Grenseverdien har blitt lavere
STAMI har tidligere undersøkt dieseleksos i petroleumsnæringen. I 2012 ga instituttet en rapport om målinger av generell dieseleksponering offshore.
Målingene ble utført ved bruk av både stasjonære og personbårne prøver av elementært karbon (EC) og nitrogendioksid (NO2) ved åtte ulike offshore-installasjoner. Resultatene viste den gang relativt høye konsentrasjoner av EC eller NO2 målt på forsyningsskip, ved plattformdekk, rørdekk og lastedekk.
Rapporten inneholder kun én måling utført på et helikopterdekk, og denne prøven viste den høyeste konsentrasjonen av EC sammenlignet med de andre arbeidsstedene.
Dieseleksos fra skipets hoveddieselmotor og generatorer var de viktigste bidragsyterne til forurensning på helikopterdekket, og ikke helikoptermotoren selv.
Imidlertid var den målte konsentrasjonen i pustesonen til helikopterarbeiderne generelt lav for alle forbindelsene som ble undersøkt, bortsett fra EC.
Siden rapporten kom ut, har det også blitt innført en ny, lavere grenseverdi for dieseleksos målt gjennom EC.
1. februar 2023 ble det innført ny grenseverdi for dieseleksos i Norge. Grenseverdien er på 0,05 mg/m3 og har merkingene K (kjemikalier som man skal vurdere som kreftfremkallende) og G (EU har fastsatt en bindende grenseverdi eller merking for stoffet).
Innføring av grenseverdien for dieseleksos var et ledd i implementering av EU-direktivet 2019/130/EU. Norge er gjennom EØS-avtalen forplikta til å ta denne inn i vårt regelverk.
Ny grenseverdi for dieseleksos på 0,05 mg per kubikkmeter er målt som elementært karbon (EC). Partikkelfraksjonen av dieseleksos består av en varierende del EC, og fastsetting av EC i luft er brukt internasjonalt som en eksponeringsmarkør for dieseleksospartikler.
For gruve- og bergverksdrift og tunellarbeid skal grenseverdien gjelde først fra 21. februar 2026.
Vil kartlegge flere installasjoner
− Studien av helikopterdekkarbeiderne har gitt oss flere spørsmål om nivåene av dieseleksos i petroleumsnæringen. Vi er interessert i å kartlegge dieseleksos på flere installasjoner. Hovedmålet er å få flere personbårne prøver slik at vi får et klarere bilde av hvilke eksponeringsnivåer det er snakk om, sier forskeren.
Hun understreker at de er avhengige av å gjøre mange målinger for å kunne finne og ta i bruk direktevisende sensorer for å forenkle risikostyringen.
En direktevisende sensor viser konsentrasjonene i sanntid. Et slikt måleinstrument for dieseleksos forenkler risikostyringen, spesielt i situasjoner der eksponeringen varierer mye som i petroleumsnæringen.
− Uten nok målinger vil vi sannsynligvis havne i en situasjon der en sensor kan fungere for én installasjon med én bestemt motorkonstellasjon og noen få bestemte værforhold. Denne vil sannsynligvis ikke være generell nok til å kunne tas i bruk for andre, forklarer Eriksen Hammer.