Hjem Nyheter Dette vet vi om sammenhengen mellom avfal[...]

Dette vet vi om sammenhengen mellom avfallsanlegg og helseplager

En ny rapport fra STAMI viser sammenhengen mellom eksponering for sopp og bakterier på avfallsanlegg, og betennelser i kroppen hos de ansatte.

Samfunnet gjennomgår en gradvis overgang til en mer sirkulær økonomi. Hovedmålet er å redusere negativ påvirkning på miljø og klima, som klimagassutslipp og utarming av ressurser for fremtidige generasjoner.

Denne omstillingsprosessen påvirker alle sektorer i samfunnet. Mange nye arbeidsplasser blir til, og arbeidsoppgavene i nåværende bransjer blir endret.

Dette er avfalls- og renovasjonsbransjen et eksempel på. Etter krav fra norske og europeiske myndigheter har avfallshåndtering utviklet seg fra deponi til avanserte sorteringsanlegg.

Sopp og bakterier i lufta

Etter at bransjen har uttrykt bekymring for at de ansatte kan være utsatt for smittsomme mikroorganismer i anleggene.

Dette har STAMI undersøkt, og studien har vist at det å arbeide i nye sorteringsanlegg for husholdningsavfall, har sammenheng med større eksponering for ulike typer sopp og bakterier i arbeidslufta.

Studien viser blant annet at ansatte som deltok hadde høyere nivåer av betennelsesmarkører i blodet. De rapporterte også at de oftere hadde luftveissymptomer, nysing, og tett og rennende nese.

Kan forebygge helseplager

Resultatene fra denne forskningen har STAMI publisert flere artikler om de siste årene. Nylig har STAMI også publisert en rapport om denne studien.

− Rapporten bidrar til økt forståelse av både biologisk eksponering, mulige immunologiske mekanismer og helseeffekter. Denne kunnskapen kan brukes til å tydeliggjøre områder som trenger tiltak for å fjerne eller redusere eksponeringen og for å forebygge arbeidsrelaterte helseplager, sier Elke Eriksen som nylig har avlagt doktorgrad om temaet.

Rapporten bygger på studier som inngår i Eriksens doktorgrad.

Studiens hovedfunn kan oppsummeres slik:

  • Nivåene av støv, endotoksiner og inhalerbare mikroorganismer varierte mye mellom ansatte innen samme anlegg, mellom anleggene, men også mellom årstidene (sommer og høst). Derfor bør risikovurderingen av arbeidsoperasjoner baseres på gjentatte målinger fra det gjeldende anlegget i ulike årstider.
  • Totalstøvnivåene var generelt lavere enn den norske grenseverdien for organisk støv på 5 milligram per kubikkmeter. Men støvet inneholdt til dels høye nivåer av mikroorganismer.
  • Eksponerte ansatte rapporterte hyppigere forekomst av luftveissymptomer sammenlignet med kontrollgruppen, og forekomsten av nysing, tett nese og rennende nese var signifikant høyere. Forekomsten av tett nese samsvarte med eksponering for høye nivåer av soppfragmenter i arbeidslufta.
  • Støvet fra rundt 30 prosent av alle personlige luftprøver aktiverte en immunrespons i forsøksceller. Eksponerte ansatte hadde signifikant høyere nivåer av enkelte betennelsesmarkører i blodet sammenlignet med ansatte i kontrollgruppen.
  • Enkelte arbeidsoperasjoner, som rengjøring med trykkluft, genererte dels høye støvnivåer (opp mot 28 milligram per kubikkmeter).

STAMI har tidligere publisert innhold om resultater fra denne studien. Disse kan du lese her:

Ny doktorgrad undersøker eksponering for bioaerosoler i avfallsanlegg – STAMI

Høge nivå av sopp og bakteriar i avfallsanlegg – STAMI

Høyere nivåer av soppsporer på automatiserte avfallsanlegg – STAMI

Les rapporten

Få nyhetsbrev
Lukk