Verda står midt i ein omstillingsprosess som handlar om å auke verdiskapinga og samstundes få mindre samla miljøpåverknad og betydeleg lågare klimautslepp – det grøne skiftet.
Den grøne sektoren veks både i Noreg og internasjonalt. Satsinga på ein sirkulær økonomi medfører at mange nye arbeidsplassar blir etablerte, og at arbeidsoppgåvene i såkalla «grøne yrke» blir endra. Det gjeld til dømes yrke innan gjenvinning, resirkulering og fornybar energi.
I dei fleste europeiske land, også Noreg, har det skjedd ei endring i korleis vi ser på avfall. Tidlegare vart avfallet køyrt på deponi, no har auka bruk av resirkulering og gjenvinning ført til store forandringar i korleis avfallet blir samla inn og handtert.
Auka vekst av mikroorganismar
Ein av konsekvensane av kjeldesorteringa som skjer heime hos folk, er at dei ulike delane av søpla blir henta til forskjellige tider. Det har ført med seg lågare innsamlingsfrekvens for nokre avfallstypar. Dette kan gi ein auka vekst av mikroorganismar i avfallet før innsamling, noko som igjen kan føre til auka eksponering via innanding for renovasjonsarbeidarane.
– Døme på faktorar som kan gi redusert eksponering, er ventilasjon i og reingjering av førarhuset i søppelbilen, at avfallet blir henta i forsegla sekker, auka innsamlingsfrekvens og bruk av handsprit, fortel Pål Graff, forskar ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Saman med forskarar ved andre arbeidsmiljøinstitutt i Europa har han gjort ein oppsummering av kunnskapen på feltet.
- I ei systematisk kunnskapsoppsummering (òg kalla litteraturgjennomgang) samlar, vurderer og summerer vi opp all tilgjengeleg forsking på eit gitt tema for å få oversyn over tidlegare forsking, kunne sjå samanhengar og finne kunnskapshol.
- Systematiske kunnskapsoppsummeringar gir eit balansert og fullstendig bilde av den samla kunnskapen, og er derfor sett på som den mest pålitelege forma for vitskapleg studie.
- Kunnskapsoppsummeringar kan vise samanhengar som er tydelege, eller ikkje tydelege, og fortel oss noko om kva vi med stor grad av trygging kan seie at hengar saman med kva, og kva vi med noko mindre grad av tryggleik kan seie noko om.
Helsa blir påverka av eksponering
I litteraturgjennomgangen har forskarane også sett på kva ein veit om helseeffektar forårsaka av eksponering for mikroorganismar ved avfallshandtering. Gjennomgangen belyser dessutan moglege tiltak for å redusere eksponeringa.
– Totalt sett kan vi konkludere med at avfallsinnsamlarar kan bli utsette for eit mangfaldig spekter av mikroorganismar og mikrobielle samband, og dessutan høge konsentrasjonar av mikroorganismar som kan gi helseproblem, seier Graff.
Ifølgje kunnskapsoppsummeringa er det auka førekomstar av auge- og hudirritasjonar og problem med fordøyingssystemet hos renovasjonsarbeidarar. Det er også rapportert om førekomst av lungebetennelse forårsaka av eksponering for organiske samband hos renovasjonsarbeidarar.
Studiane viser også ein samanheng mellom eksponeringsnivået av mikroorganismar og redusert lungefunksjon hos renovasjonsarbeidarar, anten som kort- eller langtidseffekt.
I nokre studiar ha eksponering for sopp og endotoksin vore assosiert med ein betennelsesrespons i blodet.
Trur eksponeringa vil auke
Forskarane trur at eksponeringa for mikroorganismar og endotoksin i denne arbeidssektoren vil auke.
– Grunnen er den aukande gjenvinningsinnsatsen og effektane av global oppvarming. Det fører igjen til eit større behov for risikovurderingar og tiltak som reduserer eksponeringa, understrekar Graff.
Han meiner ei betre forståing av kva effekten spesifikke mikrobielle artar har på helseutfall, er nødvendig for å etablere ei meir påliteleg risikovurdering.
– Derfor er det viktig å sjå framover og planlegge framtidige tiltak, og dessutan forbetre metodane for å forhindre negative helseeffektar på både kort og lang sikt, konkluderer han.