Ingen har så høyt sykefravær som barnehagene. Halvparten av de sykmeldte barnehageansatte rapporterer at sykefraværet skyldes jobben.
Små løftes mest
– Vi ser det først og fremst på småbarnsavdelingene. Der er det mer løfting, bleieskift, legging av barna i vogn og veldig mye fremoverbøyd arbeid. Særlig i tilvenningsperiodene, når det er mye gråt, blir det naturlig nok mye bæring. Det forteller Anita Greenwood. Hun er styrer i Ramberg barnehage på Jeløya i Moss. Nå er hun og kollegene forskningsobjekter. En hele uke har de gått med sensorer på kroppen for å få kartlagt hvordan de egentlig bruker kroppen når de arbeider
Høyt fravær
– Bakgrunnen for prosjektet er at barnehagesektoren topper listen for langtidssykefravær sammenlignet med alle andre sektorer i Norge, forteller forsker Suzanne Merkus ved STAMI. Hun leder prosjektet som har fått navnet «Hånd i hånd – kvalitet gjennom arbeidsmiljø i barnehager».
– Gjennomsnittlig ser vi i Norge at 30 prosent av dem som er langtidssykmeldt, tilskriver sykefraværet til det som skjer på jobben. I barnehagene er det 50 prosent som gjør det samme, forteller Merkus. Hun konsentrerer seg om mulighetene som tallene viser, ikke problemene:
– Det er stort forebyggingspotensial!
Sensorer på kroppen
Suzanne Merkus og rådgiver Emily Morud har vært på barnehage-turné i Moss og Vestby. Der er 19 barnehager med på forskningsprosjektet. De ansatte som vil være med, får klistret sensorer på kroppen. Sensorene skal fortelle hvordan de beveger seg. Hvor ofte løfter de armene over hodet? Hvor mye løfter de; hvor ofte bøyer de seg fremover eller arbeider på huk eller stående på knærne?
– De ansatte som er med, synes at det er veldig motiverende å bidra til forskning på arbeidsmiljøet. De kan få noen verktøy som gjør at arbeidsdagen blir lettere, sier Anita Greenwood.
Målet er å finne helt konkrete tiltak for arbeidsmiljøet, nemlig – tiltak som kan bedre helsen til de ansatte. Hvordan kan både de følelsesmessige kravene og den fysiske belastningen takles bedre? Hvis forskerne lykkes, får de minsket både utmattelse, muskel- og skjelettplager, angst og depresjon.
Små skritt
– I tillegg til å bære sensorer, svarer de ansatte på et spørreskjema om arbeidsmiljøet sitt. Så gjennomfører halvparten av barnehagene tiltak. Små skritt; ting som skal være innbakt i det de uansett gjør i hverdagen og som ikke kommer på toppen av det de gjør og blir ekstraarbeid, forteller Suzanne Merkus.
Den andre halvparten av barnehagene – Ramberg er en av dem – får ikke innført tiltak og er med for at forskerne skal kunne sammenligne. I «Hånd i hånd»-prosjektet skal forskerne se på både ergonomi og emosjonelle krav – fysisk arbeid og følelser. Barnehagejobben er ikke hard bare fordi du må løfte mye og arbeide med kroppen i unaturlige stillinger, men også fordi de følelsesmessige kravene er store
Følelser i ubalanse
– Du jobber alltid med andre. Barn, kolleger og foreldre, sier Merkus. Hun snakker om «emosjonell dissonans». Det vil si at det er ubalanse mellom de følelsene du må uttrykke og det du føler selv. – Du må fremstå som profesjonell og rolig selv om barnet sparker og biter, illustrerer hun. Emosjonell dissonans er en viktig del av spørreskjemaet som de ansatte får.
Vi må utfordre oss selv og prøve å gjøre noe nytt
– Dette er et deltagende prosjekt. De ansatte eier selv hvilke tiltak de ønsker å sette i gang. Vi kommer bare med et generelt rammeverk. Håpet er at et friskt blikk på arbeidsmiljø bidrar til andre tiltak som de selv kan finne frem til og som gjør arbeidshverdagen deres bedre. De kjenner arbeidshverdagen sin mye bedre enn vi gjør, slår Suzanne Merkus fast.
Spente på resultatene
– Det blir gøy! Jeg gleder meg til å se resultatet! sier Gunhild Been. – Jeg tror vi gjør veldig mye som er ubevisst, og dette er jeg veldig spent på, supplerer Sara Rismyhr. De to kollegene i Ramberg barnehage har kroppene full av sensorer.
– Hvordan er løftene vi gjør på jobb? Løfter vi riktig? Innerst inne vet vi at vi ikke alltid gjør det, mener Rismyhr.
Hun har sett hvordan kolleger får helseproblemer av å jobbe i barnehage og at mange må gi seg i yrket.
Hvorfor de er med på forskningsprosjektet?
– Vi må utfordre oss selv og prøve å gjøre noe nytt. Vi kan bli mer bevisste, men her regner jeg med at vi lærer og blir mer oppmerksomme på hva vi gjør, sier Been.
Begge ser de at yrket er tyngre enn de hadde regnet med før de begynte. De løfter mye og er ofte nede på huk.
– Jeg har alltid elsket utfordringene med å bruke kroppen, men det er nok flere løft og tyngre enn jeg trodde, sier Gunhild Been.
Kvalitet og arbeidsmiljø
Fokus i prosjektet er å finne tiltak der arbeidsmiljø og kvalitet møtes – tiltak som gjør at begge deler blir bedre. Et eksempel er å få inn den gode fysiske aktiviteten i arbeidshverdagen. Det er en viktig del av prosjektet, ifølge forsker Suzanne Merkus.
– Én måte å forbedre ergonomien på er å la barnet klare mer selv. Det bidrar til bedre grovmotorisk utvikling, bedre mestring og økt selvstendighet for barna. Dessuten er det et mål å være i fysisk aktivitet sammen med barna for å øke pulsen og være en god rollemodell. Får vi det inn i arbeidshverdagen, er det bra for den ansattes helse, sier hun.
På den emosjonelle siden anbefaler hun ofte å dele barna i mindre grupper. Da blir både barn og voksne roligere, og det pedagogiske samspillet blir bedre.
– Det er relativt små grep som kan tas og som kan ha store konsekvenser for både kvalitet i barnehagen og for ansattes helse, understreker Merkus.
Hun regner med at resultatene fra prosjektet er klare mot slutten av 2026, etter flere besøk i hver barnehage og oppfølgingsmålinger et år etter de første.
